Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Gjennem Kaukasus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GJENNEM KAUKASUS
21
at det skulde være «for å slippe å smykke dem eller
holle dem vedlike», da sjelden noen nådde dit op,
strekker vel knapt til. Da hellere kanskje at det skyltes
en overlevering fra Persernes lære, at på de høie,
hellige berg kom en himlen og Vår Herre nærmere. Men
helst sto det vel også i forbinnelse med sikkerheten; på
slike fjell-topper var det lettere å forsvare sig og kirkens
helligdommer mot angrep av de vantroende bander som
ofte gjorde infall i lannet. Denne, som de fleste andre
kirker, hadde vært omgitt av en høi borg-mur med
vakttårn, som styrket forsvaret.
Men det bar videre langs Kura, som her gjør en
tver bøining gjennem en kløft mot syd, efter at den
ovenfor kommer fra vest-nordvest; så bar det på en
bro over elven, og i en krumning tilbake østover langs
dens venstre bredd forbi Georgias eldste hovedstad,
Mzkhetha, som ligger på odden hvor Aragva fra nord
faller ut i Kura. Der er den ærverdige domkirken med
konge-gravene. Så igjen nordover gjennem Aragva’s
dal forbi et gammelt nonne-kloster og levningene av en
festning. Vi er her på hellig, historisk grunn med
mange minner fra folkets eldste tider — som ruiner fra
Georgia’s fortid — og vi føler den klage som toner
gjennem folkets diktning og musikk. Georgia, eller dets
centrale lansdeler Kartlia og Kakhetia, er jo et av
jordens eldste kongeriker, med en nesten sammenhengende
konge-rekke gjennem to tusen år til begynnelsen av
forrige århundre, da det sluttet sig til Rusland. Nær
klosteret er funnet mange gamle graver med stenkister
fra bronse-alderen, som stammer fra et eldre
langskallet folk, helt forskjellig fra de senere in vandrede
Georgiere eller Kartveier, som helt overveiende er
kortskaller.
Veien går videre langs elven som fører ganske meget
vann i fosser og stryk og kulper. I slik en elv vilde i
Norge fossegrimen holle til og spille på langeleik; her
er det nymfer, russalker, med langt rødt hår og grønne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
