Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Sjamyl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SJAMYL
105
somhet han ofte hadde vist mot russiske fanger, ble dypt
rørt og overveldet av taknemlighet for denne
edelmo-dighet. Om kveilen ble det gitt stort ball for ham; men
da han og hans murider så damenes toiletter og deres
utstilling, ble de forferdet, vente sig om, og begynte å holle
bønn. At herrer og damer kunde i alles påsyn omslynge
hverandre og danse sammen, var også uforståelig.
Han fikk anvist den lille byen Kaluga, sydvest for
Moskva, til opholssted. Der ble det bygget et godt
rummelig hus for ham og hans familje, med tre koner og
sønner og døtre, og tsaren ga ham 10000 sølvrubler (vel
28 000 kr.) i årlig pension. Sjamyl var dypt taknemlig
for den gjestfrihet, som han ble møtt med. I 1870 fikk
han tillatelse til å reise på pilgrims-ferd til Mekka;
derfra reiste han til Medina, og der døde han i 1871, 74 år
gammel.
Da Sjamyl var tatt til fange, var det ingen mer som
kunde samle Lesghierne og Tsjetsjenene til kamp mot
Russerne, og hele Daghestan og Tsjetsjnia unnerkastet
sig. Dermed ble Russernes stridskrefter fri på denne
front, og kunde nu koncentreres mot den nordvestlige
del av Kaukasus, hvor Abkhasene og de tsjerkessiske
stammer (Adighene) fremdeles forsvarte sig med
heltemot.
Sjamyl hadde gjort flere forsøk på å få disse
stammer til å slutte sig til ham og hans sak. Han hadde den
vanskelighet at hans område, Daghestan og Tsjetsjnia,
var skilt fra disse nordvestlige stammer ved de kristne
Osser, Khevsurer, Psjaver og andre georgiske
fjell-stam-mer, som hadde sluttet sig til Russerne eller ialfall ikke
sto fiendtlig mot dem. Dertil kom at også Abkhasene for
en vesentlig del var kristne. Allerede i 1842 hadde han
sennt en na’ib Hadji Mehmet til dem, og denne hadde
adskillig fremgang, men døde i 1844, muligens forgiftet^
Sjamyl sente samme år en ny na’ib Hadji Soliman, som
var dristigere og mere pågående, og vant mange
tilhengere for Islam og Sjamyl’s lære og prediket den hellige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
