Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Volga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VOLGA
143
i Volga, er den kaspiske lamprett eller ninauge
(Caspio-myzon wagneri). Denne lavtstående ålelignende fisk
med sugemunn, lever mest på bunnen og i mudderet.
Den går fra havet op i Volga i september til desember,
og efter en vandring på 2 000—2 400 km. op elven gyter
den i april—mai. Den blir fanget i en slags ruser, og
ble tidligere brukt til fé-for eller til smeltning av fett;
nu blir den gjerne stekt eller også marinert. Det blir
nu fanget omkring 20—30 millioner om året, som veier
1 140—2 130 tonn.
Av ikke liten betydning er de egentlige
ferskvans-fisker, vesentlig karpefisker, maller, gjedder og
aborr-fisker, som i mange arter er utbredt langs hele Volga
og dens tilløp, og blir fisket i stor utstrekning. I
motsetning til størene, som kalles «krassnaje» (d. e. rød,
herlig fisk), kalles de «belj» (d. e. hvitfisk) på grunnav deres
hvite kjøtt. En egen biologisk gruppe av disse fiske-arter
holler til i Volga-deltaet, og til enkelte tider også i det
svakt saltholdige fersk-vann i det Kaspiske Hav like
utenfor deltaet. I deltaet kalles de gjerne «grubefisk»
fordi de om vinteren legger sig ned i «gruber» eller
fordypninger på 4—5 m. i delta-grenene nær deres munninger
i havet. I uhyre mengder samler disse fisker, som er
blit godt ernært i løpet av sommeren, sig i disse
«gruber*, de store fisker som mailene (Siluris glanis) dypest
i mitten, mortene ved kanten og karpene og brasen der
imellem. Da ved vannets låve vinter-temperatur (nær
0° C.) stoff-skiftet er langsomt, ligger de i en slags
dvale-tilstann. Heldigvis er disse strøk helt fredet om
vinteren, ellers vilde fiskerne, som kjenner stedene nøie, med
lethet kunne utrydde hele fiske-bestanden. Dette fikk
man bevis for unner revolusjonen i 1917, da hele dette
strøk ble så avfisket at det tok 5—6 år før
fiske-bestanden kunde ta sig så noenlunde op igjen, og de første
årene efterpå var fiskene nær på forsvunnet. Tidlig om
våren våkner fiskene op og stiger fra grubene op i de
nærmeste deler av deltaet, og gyter mellem sivet i de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
