Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Fra Norge til Kara-havet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
kom, at han selv i lang tid, i nitti-årene, hadde vært parthaver
i skibsfarten gjennem Kara-havet og på Jenisei; han hadde selv
kjøpt dampbåter for denne fart, og hadde tapt mange penger
paa den. Så også der kunde han tale med av egen og stor
erfaring.
Den annen gjest var Josef Gregorievitsj Loris-Melikov,
som i flere år har vært sekretær ved den russiske legation i
Kristiania. Av fødsel er han Armenier fra Kaukasien, er
opdraget lengere tid i Tysklann, har studert ved tysk universitet,
taler foruten russisk og tysk, fortreffelig norsk, fransk, engelsk.
Han fikk også på turen anledning til å gjøre optegnelser av
jurakisk, samojedisk og jenisei-ostjakisk. Som én hvis opgave
det jo er å stelle med forhollet mellem Norge og Ruslann,
var han selvsagt sterkt interessert i dette foretagende, som
skulde åpne en ny handelsvei fra nord-Norge til hjertet av det
store russiske rikes østlige del, og derved fikk vi andre gleden
av hans selskap paa turen. Altid venlig og imøtekommende,
altid den vel vaskede og sirlige diplomat, altid den elskverdige
og unnerhollende reise-kammerat, like villig til å gi som til å
påskjønne en lun spøk, og altid med like urokkelig tro på det
russiske regjerings-system og dets ypperlighet.
Så var det mig selv. Hvordan og hvorfor jeg var kommet
med, er mig i grunnen enda en gåte. Handelsmann er jeg meget
langt fra å være, med Sibirien har jeg aldrig hat annet å gjøre
enn at jeg engang har reist langs nordkysten av det. Men det
hindrer jo riktignok ikke at jeg altid har hat en levende
interesse for dette uhyre lann, og gjerne vilde lære det å kjenne.
Nogen egenskap forresten som skulde gjøre det ønskelig å ha
mig med, vet jeg heller ikke, annet enn at jeg engang har seilt
gjennem Kara-havet, og så har jeg hat litt erfaring i å gå i
isen.
Men nok av det, Lied hadde søkt mig et parr ganger for
å høre min mening om mulighetene for årlig skibsfart gjennem
Kara-havet. Så hadde han vel kanske fått det intrykk at jeg
interesserte mig for saken, og en vakker dag kom det en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
