Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Fra Norge til Kara-havet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Så kom det bud og hilsen at jeg endelig måtte komme og
se til kaptein Alfred Ritscher som lå på det katolske hospital
der i Tromsø. Det var føreren av skibet på den ulykkelige
Schrøder-Stranz-ekspedition til Spitsbergen, som var gått
nordover siste sommer, og som jeg hadde hjulpet den tyske komite
med å få sennt en hjelpe-ekspedition efter nu siste vår, unner
ledelse av kaptein Staxrud.
Jeg kom in til ham. En pen og elskverdig, ung tysk
sjømann lå det der i sengen, og hilste smilende på mig. Stakkars,
mer enn syv måneter var det siden han endelig nådde frem til
Advent Bay på Spitsbergen i en forkommen tilstann efter sin
eventyrlige vandring. Der lå han nu tilsengs enda, med en fot
bortskåret.
Han fortalte om alle de vanskeligheter de hadde hat, som
for en stor del, sa han, kom av at ingen av dem hadde noe
greie på den slags reiser før; de hadde aldrig vært i
Ishavet eller i isen. Han fortalte om utrustningen de hadde hat,
og så om sin egen uhyggelige vandring fra Sorgens Bukt
(Treurenberg Bay) på nordøst-siden av Spitsbergen, hvor skibet var
sluttet inne av isen, og ned til Advent Bay i Is-fjorden.
De var syv mann sammen til å begynne med på den
vandringen, men to gikk først fra dem for å ta en annen vei, og
de er ikke spurt siden. To andre ble liggende igjen i en hytte,
da den ene ikke kunde greie det lenger. Endelig ble tre andre
igjen i en hytte lenger syd, og så gikk Ritscher alene mitt på
svarte vinteren uten sovepose, bare med en sekk på ryggen,
den lange vei over fjellet og over Is-fjorden, hvor han falt
igjennem ny-isen, og nær hadde druknet, og nådde så endelig
frem i siste liten til Advent Bay, med den ene foten så
forfrossen at den måtte settes av. Og han var ikke øvet skiløper!
En må beundre den seighet og viljekraft som har holt liv i
ham gjennem alt dette. Og han fortalte så tiltalende beskedent
om det.
Fire av dem som var blit igjen unner vandringen, vente
tilbake til skibet i Treurenberg Bay og berget sig, mens den femte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
