Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Åpen sjø, østover til Jenisei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
ÅPEN SJØ, ØSTOVER TIL JENISEI
tre år siden; men bodde fremdeles her, sommer og vinter
alene. Han måtte samle penger før han kom hjem, og det
gjorde han ved å drive fiskeri om sommeren og fangst på
hvitrev og røiskatt (hermelin) om vinteren. Reven blev fanget,
noen med feller, noen med snarer, noen med stryknin. Siste
vinteren hadde han fåt 26 hvitrev, og et parr røiskatter.
Blårev er det lite av på denne kanten. Denne fangsten var jo
ellers ikke så verst, når en tenker på at hvert hvitrev-skinn
betales med 30 rubel (60 kroner).
Da han talte om Ruslann og om sit hjemsted Kharkov fikk
han tårer i øinene. Hans kone var død et parr år efter at
han dro ut til Sibirien, og barn hadde han ikke. Når han engang
kommer tilbake, sa han, orket han ikke å slå sig ned i samme
delen av byen som før, og der treffe slekten hennes igjen.
Han måtte på en annen kant. Aviser hadde han ikke sett på
flere år, og slikt som Balkan-krigen var for ham helt nytt.
Efter sibirisk gjestfri skik, satte kvinnen hans frem te — i
blomstrete glass — og brød, og vi måtte helst drikke et parr glass.
Så kom vi igjen ut i det fri. Det var nu lysnet av dagen,
og efter at vi hadde kjøpt et parr pud fersk fisk, satte de os
igjen ombord.
Det var den store mannen som styrte. Igjen måtte jeg
sitte og se på ham, der han sat i bakstavnen av båten og førte
paddelåren, med sit overmål av kraft og sit rolige øie. Hvad
var det nu som for ham gjorde livet verd å leve? Kunde det
være denne ensomheten her? eller var det hellere noe som
de blå drømme-øinene så der langt borte i fremtiden??
Så sa vi farvel til dem, lettet ankeret, og gikk videre
syd-efter. Vi måtte lodde uavbrutt; dybden skiftet fra 12 favner
og ned til 51/* favn. Kl. 8 ga loddet 5 favner. Det skiftet
mellem 5 og 67a, men så tok med ett skibet grunn og ble
stående. Det var så lite følelig at jeg lå tilkøis og merket
ingenting, før stuerten kom og melte at klokken var Va9, og
nu sto vi igjen.
Det var greit vi var kommet for nær vestre lannet av frykt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
