Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nosonovski Pesok, og samojeder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
80
NOSONOVSKI PESOK, OG SAMOJEDER
Da vi kom i lann, ble vi naturligvis beglodd og sømfart på
alle kanter; men mest nyfikne var disse jegerne efter børsene
vore; de løftet dem varsomt som kostelige klenodier, kikket
både for og bak, og fingret på dem overalt.
De bodde i fem telter som lå oppe på flaten langs skrenten
over den bratte strann; de var allesammen ren-Samojeder, men
hadde sine ren 70 verst inne på tundraen på den andre siden
Jenisei, mens de selv lå her på fiske om sommeren. De hadde
i det meste 200 ren hver, og var ikke rike å kalle. Derfor
må de drive fiske; mens de rike Samojedene, som kan ha så
en tusen eller to tusen ren, aldrig tenker på å skjemme sig ut
med slikt et liv, som de ser ned på; de lever hele året runt
med sine ren inne på tundraen.
Mannen som bodde i det første teltet vi kom til, pekte
med stolthet på sine kvinner, og sa at han hadde to koner.
Den ene av dem så vi sitte med korslagte ben, og sy skinn-tøi
inne i teltet. Ved siden av sig hadde hun en unge på en tre,
fire år, med lange, lysebrune krøller, så en uvilkårlig måtte se
på moren og husbonn, som begge var rammende svarte. Men
moren var en liten stygg, halt skapning, som det var vanskelig å
forstå kunne friste noen, det være Samojed eller Russer.
Den andre konen hadde et spedbarn i en komse, som hang
unner den skrå veggen på den motsatte siden av teltet; men
selv gjemte hun sig så vell bak dør-skinnet, at det ikke var lett
å få skimten av henne.
En kan ellers ikke undres over om barna kan bli av
blannet herkomst hos et folk som dette, hvor konene kjøpes,
ofte for høi betaling, og betraktes som mannens eiendom, som
han kan leie bort, eller råde over som han finner fordelagtig.
Efter hvad Middendorff oplyser, var det f. eks. ikke
ualmindelig at Kosakker, gull-vaskere og andre, fikk overlatt de
infødtes kvinner for sommeren, eller også for vinteren, mot
en passende godtgjørelse. Og har en mann to koner, og ikke
behøver dem begge, så leier han ofte bort den ene, hvilket er
særlig fordelaktig derved, at foruten at han, som eier, får en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
