- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
94

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Venter på å komme videre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

94

VENTER PÅ Å KOMME VIDERE

Herregud hvor menneskene kan slite vont i unytta, og så
i dette lannet som da sandelig ikke skulde friste noen;
-skjønt hvem vet, kan henne Nummelin likevel, om han enda
lever, stundom tenker med vemodig lengsel netop på dette
vaslente lannet, på elven, på strannen i vårsolen da det ble
flekkebart og fuglene kom, på hytten hvor de stridde for livet.
Så underlige er vi mennesker: dit vi minst tror det, dit vi
slet som verst, dit netop lenges vi ofte tilbake.

Men her er det ikke blivende sted til å falle i drømmer.
Jeg får dra på in igjennem dette vaslannet; det må da
gu’-hjelpe-mig være mulig å få drevet op noe fugl til slutt; denne
fille-bikkja har jo fot mellem vijurn både her og der.
Stakkars den engelske gutten, våt som en kråke skrever han efter
gjennem viju-kjerr og myr som best han kan.

Til slutt lettet det en fugl på langt holl, støkt av bikkja
som igjen hadde noe fot naturligvis. Det var så sandelig en
rype-kjylling! Jeg skjøt og den falt; men stakkars hunn, den
var for lengst nøid, og den var ikke å få til å lete mellem
de høie tuvene der ute i blautmyra. Så måtte jeg gi op den
fuglen også. — Sultne var vi vel, og niste hadde vi med os,
men ikke var det sted til å ete på engang her, og fristende
var det nu heller ikke å stå stille, søkbløte på benene, i dette
ufysne, våte ruskeværet.

Efter å ha tråkket hele dagen var vi også nøid, og vell så
det, og la hjemveien bent over øen. Men her traff vi først en
bred løk; vi gikk langs den for å komme utenom, men ingen
enne tok den, og lengere og lengere bar det unna. Så måtte
vi tilbake den andre veien omkring. Efter det bar det frem
over endeløse myrer, hvor vi sakk i overalt, ofte til langt på
lårne. Det hadde duskregnet hele dagen; nu satte det i med
siregn. — Da vi så endelig, gjennembløtte til skinnet av myr
nedenfra og regn ovenfra, nærmet os „klostret" ved strannen,
der vi kom fra, fløi det op en flokk store, gjille ryper. Det
skinte så hvitt av vingene gjennem det graakalle regnet.
Hunnen satte i full los efter. De syntes å slå sig langt borte på

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free