Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Dudinka til Kureika
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124 DUDINKA TIL KUREIKA
var nylig kommet til Sibirien, bodde i en lansby lengere syd
med elven, og var her på et besøk hos sin lansmann netop
nu. Han var forvist på tre år, men hvorfor visste han ikke
Han hadde besøkt en syk ven i Rostov ved Don, da han
pludselig ble arrestert, og sennt til Sibirien uten dom, som det
vanlig sker. Politi-mannen eller detektiven hadde sagt, han
hadde sett ham der i Rostov i 1899, da det var noe paa ferde
der. Georgieren tilsto det var riktig, han hadde vært der på den
tiden; men hadde ikke kjenskap til noe revolutionært av noe slag.
Prefekten i Turukhansk fortalte os forresten senere, at han var
beskylt for inblanning i en eller ånnen tyveri-sak, ventelig
av politisk natur. Han var en merkelig vakker type, mørk,
med kort sort skjegg, mørk hud, og brune, melankolske øine,
fløiels-bløte, men det kunde nok være ill i dem også. —* De har
ellers ord for å være illfulle folk disse Georgiere, og de
betenker sig ikke så lenge på å slå til. Han var adelsmann og
kjente godt Loris-Melikovs fettere.
Her bodde da disse forviste til leie; men de klaget over
det fulstendig ørkesløse, uvirksomme liv de måtte føre. De
kunde ingenting ta sig til, bare lese. Noe arbeide for dem
var ikke til å finne der. Jagt kunde vært en adspredelse i det
minste, men den var de hindret fra, for de forviste har ikke
lov til å ha våben. Det eneste var da litt fiske når det fait
sig så, og forresten var det å la sommerene og vinterene gli forbi
som best de kunde, til tiden var ute og de igjen var fri til å
venne tilbake til livet og verden.
De politisk forviste får av regjeringen 15 rubel om måneten
for at de ikke skal sulte ihjel; men så snart de tjener noe selv
ved arbeide, skal de miste dette tilskudd om måneten.
Disse 15 rubel (30 kroner) månetlig kommer således lett
til å virke som en premie på dovenskap, selv om de kan være
gitt av menneske-kjærlige grunne.
De er nu heller ikke hverken til å leve eller dø av i dette
lann, hvor alt er temmelig dyrt. Og når nu de forviste
kommer til det sted de har fått anvist til å leve i, så kan jo ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
