Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Troitskij Monastir, og videre sørefter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
162 TROITSKIJ MONASTIR, OG VIDERE SØREFTER
Det er deilig solskins-vær. Jeg må beundre losen vor; han
står der ved rattet og styrer fra morgen til kvell uten stans
Jeg ser han får også maten sin in der i styre-huset. — Han
ser snill og godlidelig ut, og hilser så blidt og smiler over hele
fjeset, med et skøieragtig blink i de små øinene, når jeg
kommer op på dekket om morgenen. — Det synes å være en gløgg
og dugelig kar. — Jeg hadde slik lyst til å sette mig bort til
ham og småprate med ham, og få høre om livet hans. Men
så er det dette med sproget; det er fortvilende å reise i et
lann hvor en ikke forstår, og ikke kan bli forstått.
Men Loris-Melikov og Vostrotin taler meget med ham. Han
er Tatar fra Jeniseisk, og muhamedaner, og kan lese sin Koran
på arabisk. Han har reist meget på alle kanter i denne del
av Sibirien. Hans far var fisker her på Jenisei, og hadde sin
egen båt som de dro op og ned elven med" på fiske, og han
lærte tidlig dette farvann å kjenne. — Desuten har han reist
med kjøbmenn helt til Khåtanga og Anåbara. Han har også
vært så langt som til Obdorsk. Av infødte har han vært mest
med Tunguser, og kan fortelle mangt om deres seder og skikke.
Han taler Tungusisk og flere infødte sprog.
På en vinter-reise med en kjøbmann, over tundraen langt
nord, fikk han ved et løft den høire armen av ledd. Det var
ingen der som skjønte å trekke den i ledd igjen, og ingen lege
å nå til. — Han kom tilbake til Dudinka i hjelpeløs tilstann;
armen var og ble av ledd, og av ledd er den enda. Den
henger slapt ned, han kan ikke løfte den; men i tidens løp er han
jo kommet så langt, at han kan bruke hånnen litt og bevege
unnerarmen. — Sit arbeide som los, som mest er å styre, greier
han med venstre armen; men hvad lidelser må ikke den mann
ha hat, før smertene i skulder-leddet endelig litt efter litt ga sig.
Det vil den vite som selv har prøvd en arm av ledd. Nu,
sier han, gjør det ikke vont i den skulderen lenger; men gigt
hadde han nok fått i den.
Om eftermiddagen, så ved femtiden, kom vi til en lav, flat
sann-banke mitt i elven, den het Syrianski Pesök. På den sto
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
