- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
191

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Fra Sumarókova til Jeniseisk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

OPEFTER STRYKENE

191

truende skyer, som hang over de høie, svarte skogsidene, og
så denne uimotståelige glidende vann-massen unner os. En følte
å være mektige krefter i voll. På den andre siden av den lille
øen i løpet gle vi in i roligere vann i en bakevje; men snart
var vi mitt ute i strømmen igjen, til vi kom inunner lann helt
på den andre siden av elven.

Kveilen ble stadig mørkere med de dypblå skyer over
vesthimlen og med gløtt av solnedgangen imellem. Vann-massene
strømmet stadig mektige og mørke forbi unner os. Det hele hadde
en egen dyster velde. — Lengere oppe smalnet kløften, som
elven brøt sig vei gjennem, og strykene ble påny mere rivende.
Vi måtte pine os frem langs strannen. — Forbi dette sted kom
vi igjen in i roligere vann og kunde gå et lengere stykke, til
vi ved syv-tiden ankret for natten ved ennen av en liten sann-ø.
— Inne fra strannen i øst for os lyste et bål. Det måtte vel
være noen fiskere som lå der.

Mens vi gikk op den siste delen av strykene, før vi kom
til denne øen, så vi mange hytter inne på lannet. Fiskerne
ligger i dem om vinteren for å fange støren unner isen på de
dype stedene i stryket, hvor det kan være over 60 meter dypt.
Støren holler til der en stor del av vinteren.

Tidlig neste morgen gikk vi videre op strykene. Løpet var
her merket med røde og hvite koster og større sjømerker
opefter; for det var vanskelig seilas med mange grunner og
stener.

Vostrotin forteller om hvordan de bruker den strenge
vinterkulien her til å ta stener og banker bort fra elvebunnen. I
den tykke isen på elven om vinteren graver de en vid
fordypning; de må passe på ikke å gå så dypt at vannet bryter
igjennem. Unner den avskavede isen fryser det nytt lag til
neste dag, og ved nu daglig å skave passende meget is av, og
la ny is dannes på unnersiden og på sidene, kan de komme
dypere og dypere ned gjennem vannet, like til bunnen, og
danner på den vis en sjakt nedigjennem, omgitt av tykke og
tette vegger av is, hvori de kan arbeide bekvemt og tørt, og

Onsdag
17. sept.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free