Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ANKOMST TIL KRASNOJARSK
223
arsk, var alle taugene som bagagen var surret med bakpå
vognen, skåret over, og de hang og slang. Heldigvis hadde
den forsynlige madame Kitmanov også latt slå noen sekker
runt sakene vore, og de hadde berget dem fra å falle av. —
Vi hadde nok merket på veien at det var noen løse liner som
slang mot hjulene, og gjorde larm, og vi snakket også om det,
Loris-Melikov og jeg; men vi hadde ikke heftet os større ved
det. Det kan ikke ha vært så svært lenge efter at vi kom
forbi det gamle overfalls-stedet at vi la merke til lyden av disse
løse linene, og det var alt mørknet meget da. Tyvene må ha
sprunget op bakpå vognen, og har fått skåret over taugene,
men så er de vel blit skremt av noen som møtte os, og har
rømt. Unner kjørslen, mens det rister og larmer bortefter veien,
er det selvsagt umulig å høre eller merke noe av hvad som
foregår bakpå.
Det var begynt å regne som vi kom fremover. Kosakker
kom flere gange ridende imot os for å se, hvor langt vi var
kommet og hvor lenge det vilde vare før vi nådde frem; for
det ventet nok folk på os i Krasnojarsk kunde vi skjønne.
Så endelig nærmet vi os da ved halvotte-tiden i stummende
mørke og si-regn. Byens elektriske lys tok sig praktfult ut
oppe fra høiden, som vi kom kjørende over; og så så vi
flakkende bål og andre bluss foran os på sletten. Som vi kom
nærmere, så vi en stor svart bevegelig masse ved skinnet av
de store bål, det var folk; og så skimtet vi en æreport med
norsk og russisk flag; og mørke skikkelser beveget sig att og
fram foran bålene og viftet med fakler.
Det var formelig som vognen ble kjørt fast og stanset i den
tette menneske-svermen, som slo sammen omkring os, unner et
brus av hurraer. Vi måtte stige ut, ble mottat av
borgermesteren, det geografiske selskaps president, utsending fra
guvernøren, som var på reise, osv., osv. Det var taler
°g hurraer og jubel, mens regnet silte ned, og bålene og
fakkel-skinnet like fullt lyste op. — Det hele var kort sagt
fantastisk. Her hadde alle disse menneskene, og nok enda mange fler,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
