Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX. Hjemover gjennem Sibirien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
356
hjemover gjennem sibirien
med pile-kjerr, ser det ut til. Det er enda rumt mellem
folk, men det blir flere og flere lansbyer efter hvert som en
kommer nedover. Disse skog-liene, og dyrkete jordene, og
skigarer, og korn-akre, og kuer som går ute, og
hester, og imellem små skog-holt, med frodig furu, og vakre
bjerker, det ser altsammen så utrolig koselig ut, jeg føier
mig helt som jeg var kommet hjem til Norge. Disse
skiga-rene, og disse jordene, ja somme tider husene med, er jo
aldeles som det kunde være i Numedal eller Valdres. Hestene
er det heller ikke stor forskjell på, men kuene er riktignok
mere mongolske, brune for en del. — Efter hvert
begynner dalen og bre sig, og åsene viger tilbake. Det blir mer og
mer dyrket, med den ene store lansbyen efter den andre, som
med sine hvite kirker lyser over dalen, og på et sted ser vi
tilmed et stort kloster på sletten ved Selangås delta ut imot
Baikål, og vi ser blå åser langt i nordvest, på den andre siden
av Baikål-sjøen. — Så med ett ligger denne mektige, blå flate
foran os. Den er mørk nu i den sterke vinn, og bølgene
bryter langt ute fra strannen i det lang-grunne vann her nær
deltaet. Nordover forsvinner alt lannet unner horisonten, men
på den andre siden, tvers over sjøen, ligger fjellene fjerne og
blå. Sydvestover blir de også på et stykke helt borte unner
horisonten. Og så gikk vi da igjen sønnenom Baikål.
Om natten kom vi til Irkutsk, men det bærer videre med
vort tog, natt og dag uten stans, i solskinn om dagen og i
måneskinn om natten. Mest er det skog, men også gress-lann,
og noen akre med lansbyer her og der imellem. Ved
stationen Tulün må vi stanse i to timer, for å slippe ekspress-toget
fra Ruslann forbi os. Det er ikke noe hurtigtog dette
persontoget vi nu går med. Vi får trøste os med, at post-togene som
fører den russiske post, er enda langsommere. Dette er ellers
en viktig station, for det tenkes på å bygge jernbane herfra og
nordover til Lena, for å forbinne dampskibs-trafikken på den
med den sibiriske bane.
Lengere frem er lannet mest et bølgende teppe av furu-skog,
Mandag
20 okt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
