Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På Tingvellir
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Over en frysende Ir ver dag sprang som en regnbue, ordet.
Veiløst og værhårdt var landet, så kunst måtte bæres
i sinnet,
(Lerreter krever å skjøttes, og steinstøtter kan ikke
fraktes.)
Men der en mann kunne hugge sin isbrodd i skrenten
av jøklen,
og der han klarte å drive sin hest i den fiommende
elven,
kunne den ensomme bringe med seg en verden, i ordet.
Håpløst var ikke livet, når tanke og dåd kunne huskes.
Flere var de på vidden, når fortidens døde var hos dem.
Al hid var følelsens veide, ril godt eller ondt, det de
søkte.
Vennskap mintes de: barn som i sommerlys lekte i
fjæren,
og blodige verget hverandre som fostbrødre fjernt fra
sitt hjemland.
Kjærlighet: mannen og kvinnen, som ga til hverandre
sin ungdom,
og sammen gikk, som et kjærtegn, i hvithåret troskap
i døden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
