- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
38

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kontakt med mennesker, og hun kunde avvæbne
mistenksomhet. Hennes eneste bekymring var at hun ikke
kunde stelle sig ordentlig; var hun pen nok? De vilde
være mest mulig lettbevegelige og hadde derfor bare
en liten ryggsekk med (et skift undertøi til hver,
tannbørste, såpe og tre pakker sjokolade). Når de fikk et
bad i badstuene på kolkhosene, vasket Ann tøiet deres.

De var nesten ens klædd, i helstøvler, skinnjakke og
loslue med skinnklaffer på hodet. Slik travet de mange
mil disse ukene, i sno og regn, på veier svulne av is og i
sneløsningen, fra stasjonen ut til kolkhosen og tilbake
igjen.

Ofte var det langs veien en bjerkeskog med sølvhvite
stammer, rette som lys, forundret som den plutselig stod
i en annen verden. Ann sa at den lignet en russisk
folkevise. Inne mellem stammene la de sig ned på Donalds
skinnjakke; de hadde lyst på hverandre. Når det var
mildvær lå de efterpå en stund side ved side. Ann holdt
fast i Donalds hånd. Hun hadde ikke dekket sig til med
skjørtet; det bleke sollyset falt på lårene hennes. Nå
kommer våren, tenkte hun.

Om nettene var de oftest på toget. De gjorde den
iakttagelsen at russerne faktisk liker å stuves sammen;
kanskje et århundregammelt, hjelpeløst forsøk på å
overvinne slettens umåtelighet. Det kunde være forholdsvis
god plass i nabokupéen, men når folk kom inn på
stasjonene, var det dem inderlig om å gjøre å få sitte der
hvor det allerede var fullt. Det blev en egen hygge i
en slik vogn en kald vinternatt, tett av kropper, lukt
og varme, av røken fra tørr majorkatobakk og
menneskers vennlighet. På stasjonene sprang noen ut og
hentet kokende vann til te. Alle satt nå og kalte hver-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free