Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
han på ingen måte kunde skaffe til veie. Pint av
bekymringer orket han ikke å male lenger. Kort efter
døde han.
Med et vemodig blikk sa Ashley farvel til den rene
nydelsen han til nå hadde følt ved Gauguin. Men
merkelig nok syntes han ikke at billedene tapte ved at Kira
hadde sett på dem. Det blev en sørgmodig lengsel efter
frihet i disse mennesker. Med sine nakne legemer stod
de hjelpeløse og lyttet efter noe tapt; i solen var mørket
av et aftenland; og deres lidenskap var de ensommes i
dødsriket.
Kvinnelighet i vest-européisk forstand viste Kira ham
bare én gang. For å få opholdstillatelsen forlenget
hadde han vært på passkontoret hvor det viste sig at
Kira var godt kjent. Hun spurte hvem han hadde
snakket med. En mørk, meget pen pike.
— Det er ingen pen pike dér, utbrøt Kira bestemt.
Vantro tilføide hun: Satt hun borte ved vinduet,
ganske fyldig med sort hår, skilt i midten?
— Nettop!
— Kaller De henne pen. Den vesle trulten med det
dumme ansiktet.
Hun tok forbauset øiemål av ham.
— Meget interessant, Leonid Antonovitsj.
En utgangsdag da Ashley fulgte Kira Dimitrovna op
i Koljas hjem, satt Ljoba i livfull samtale med en mann
som han gjenkjente fra avisenes fotografier og
karikaturer. Det var Ivan Borisovitsj Lebedeff. Ashley likte
ham straks. Det var tydelig at han og Ljoba hadde sittet
og talt om gamle dager; den ivrige, smilende optattheten
over Lebedeffs ansikt var hurtig glidd bort, men gjen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
