Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Er du betalt av fascistene?
— Nei.
— Men du prøvde allikevel å rive fronten op.
Kanskje vilde angsten som denne mannen hadde følt,
hjemme i gaten ha vakt latter og overbærenhet, om han
for eksempel hadde dradd dynen over hodet i
tordenvær. Med et halvt trossig, halvt bevende uttrykk på
ansiktet, som han klynget sig til mildere og bedre dagers
rett til fryktsomhet, stirret han på mennene rundt sig.
Offiseren fortsatte: Din forbrytelse består ikke i at
du løp, men at du skrek at alle flyktet. Du løi for å
dekke dig, og fikk andre med dig.
Mannen trakk på skuldrene: Vi klarer oss ikke mot
fascistene allikevel, sa han trett.
Det var blitt åndeløs stillhet i gløften hvor tyve-tredve
menn stod rundt retten i skumringen. De hadde slåss i
halvannet år, fått sine byer ødelagt og sine kjære drept;
her stod en mann som sa det var forgjeves. I noen vakte
det undertrykte tanker skjelvende til liv; de fleste stirret
bitre og hatefulle på ham. Den spinkle flyktningen var i
kraft av sin angst blitt en fører, som fikk menn til å
styrte nedover fjellskråningen og følge sig ennå lenger,
selv efter at han var stanset.
Gustl sa: Avstemning.
Soldaten stemte først: Døden.
Offiseren gjentok: Døden.
Gustl nikket.
Det var blitt mørkt. Tre menn av brigadevakten gikk
med den dømte op gjennem kløften til et granathull
som for noen timer siden var revet op i kalken. En del
av de andre fulgte med forat de ikke skulde være alene
om det.
Mannen stanset på kanten av granathullet, de skjøt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
