Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kort efter fikk han vende tilbake til cellen.
Igjen gikk to måneder. En eftermiddag da han kom
inn fra en luftetur på gårdsplassen, var det lagt noen
aviser inn til ham. Avisene var fulle av beskrivelser av
Sovjet-Unionens hjelp til Spania, det eneste landet som
gav det kjempende spanske folket våben. Russiske
fly-vere forsvarte Madrid. Det var billeder av et
demonstrasjonstog gjennem Valencias gater, for å hylde Sovjet:
«Vår eneste venn i bedragets tid.» Foruten russiske
aviser var der også engelske og amerikanske, antagelig
fordi han ikke skulde tro at disse nummerne var
utelukkende preparert for ham.
Fjorten dager gikk. Vakten i korridoren merket at
der var kommet en uro over Lebedeff. Om natten gikk
han frem og tilbake på det trange cellegulvet, la sig
ned på brisken, begynte å gå igjen. En morgen da vakten
kom inn til ham, sa han: Jeg ønsker å bli ført til
statsadvokaten.
Et par timer senere stod han i døren til værelset, hvor
Pavel Alexeivitsj satt ved skrivebordet.
— Jeg er kommet for å bekjenne, sa han.
Han satte sig og løftet sitt utpinte, bleke ansikt mot
den andre.
— Jeg har tapt, sa han, altså er jeg skyldig.
Lebedeff hadde ofte i utenlendske aviser lest at det
blev anvendt tortur for å avpresse de anklagede
bekjennelse. Han hadde aldri trodd på det. Man kunde ikke
pine en mann, selv indirekte ved å true hans families liv,
og efterpå våge å sette ham på anklagebenken med hele
verdenspressen til stede. Han kunde i tilfelle beskytte
sine nærmeste ved å avsløre metodene G.P.U. brukte
for å opnå tilståelse. Et mishandlet menneske vilde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
