- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
320

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vræl kunde ikke få noe større antall menn under våben,
og man var altså uten videre kulturell betydning.

Fauske så sig om i lokalet. Åndslivet var i ferd med
å innfinne sig. Ennå manglet skuespillerne og
skuespillerinnene som pleide å sitte her efter forestillingen for
å sminke sig av for hverandre. På bordene var små
yndige lyserøde lampetter; orkesteret spilte: Alle de
dugg-våte blomster har sendt solen sitt siste farvel.

I en sofa ruvet en berømt eldre dikterinne omgitt
av to yngre forfattere; de vrinsket som hingster mot
henne og kalte henne ved fornavn så det drønnet over
kaféen. Av og til kastet de i smug et hatefullt blikk på
hverandre, da hver især håpet at hun vilde skrive et
varmt takkebrev når hun til høsten fikk hans nye bok,
hvorav en setning skulde offentliggjøres: «Ikke på

mange år . . .» De så det for sig med fete typer, de hatet
hverandre og vrinsket videre.

Ved et lite bord satt en ung malerinne og drøftet sin
skilsmisse med sin mann som var lektor i stripete bukser.

— Du har tilfredsstille! mig intellektuelt, men ikke
kjønnslig! ropte hun og slengte den svarte cuttinglokken
tilbake.

Hun var så intens at noen tilreisende vendte sig
interessert, men de mer faste gjestene hadde hørt det
så ofte at det gjorde ikke inntrykk på dem.

— Jeg er glad at du sier det til mig, sa lektoren
rolig til henne og reddet således frisinnet.

Like ved satt en ung kunstkritiker med sin hustru.
De talte praktisk talt ikke sammen. Han holdt på å
brekke langsomt og videnskapelig i sønder alle
fyrstikkene fra opsatsen foran ham. Hver fyrstikk brakk han
i fire deler; til slutt lå det en stor haug foran ham.

— Slik har du ødelagt mitt liv, sa han stille.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0322.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free