- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
381

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

at du kjører briljant,» sa han på sin vennlige faderlige
måte som hun ikke utstod, «men ikke alle andre kjører
like godt, og det kan hende en ulykke som du ikke har
makt til å avverge.»

Efterhånden kom han til å føle en ny ømhet for Nana
denne sommeren; det bunnet i et slags samvittighetsnag.
Var ikke dette ensomme livet galt for henne. Hun var
knapt tyve år; hun hørte hjemme blandt lykkelig, glad
ungdom. Langs kysten lå små badesteder hvor solbrente
unge piker og gutter crawlet ut mot horisonten til det
brakende messingdrønnet fra strandhotellets orkester
hørtes som en fin tynn gresshoppetone og til slutt blev
helt borte, og ennå svømte de leende videre. Om
kvelden danset de på bryggene, hvor fiskegarnene hang som
slør i blekrøde og blekblå pastellfarver, og skjæret fra
kafeene falt i margaringule striper ut gjennem mørket
på lysklædde skikkelser som myldret forbi.

Han foreslo Nana at hun skulde kjøre over til disse
stedene av og til. Han vilde gjerne bli med. Hun så
forbauset på ham:

— Det er så mange mennesker, sa hun brydd.

En eftermiddag fikk Leonard se et merkelig syn. Han
kom op gjennem haven og blev stående usett inne blandt
stammenes mørke. Dick satt gråtende inne i grinden på
gressplenen; han måtte ha snublet og slått sig. I
senneps-gul strandpyjamas stod Nana rådvill foran barnet.
Plutselig begynte hun å steppe, ansiktet var fraværende som
hun lyttet efter musikk; hurtigere og hurtigere danset
hun. En dyp medynk fylte Leonard; dette innesluttede
ensomme mennesket hadde ikke en mors vanlige evne til
å manøvrere barnet tilbake fra smerten med dyktige
småord. I sin hjelpeløshet prøvde hun å artikulere så
godt hun kunde. Hun skottet ned på sønnen. Dick

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0383.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free