Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og en undersøkelse av Kiellands personlige opgjør med
sig selv, slik som han har foretatt det i Abraham
Løv-dahl, fortellingen om hvordan oprøret blir lammet i
et barn.
I enestående grad er Storstein rustet for denne
todelte opgaven han har satt sig. Han er en kunnskapsrik
marxist, og samtidig et av vårt lands mest vidtåpne
kjennere av barn. Det er blitt en bok full av klarhet
og varme. Den virker som en stor, befriende glede,
fordi den er et vidnesbyrd om den livgivende opgaven
som marxistisk metode har i norsk litteratur idag.
For en «radikaler» kunde det være lett å felle en
nokså bitter dom over Kielland, mannen som i ti år
skrev sviende samfundsromaner, ikke minst mot
emheds-standen, og derpå døde som amtmann, fjern fra all
strid.
Men fordi Storstein setter ham i relieff mot tiden
og dens økonomiske forhold, skaper han et
Kielland-billede full av rettferdighet, forståelse, ja
barmhjertighet. Det var ikke hans egen undfallenhet, det var selve
tidsutviklingen som slo pennen ut av hans hånd.
Det er med forbløffelse og beundring vi leser hos
Storstein hvor klart flere av det nittende århundres
store diktere så de økonomiske kreftenes innflytelse på
samfundet og åndslivet. For eksempel er Jonas Lies
vurdering av grunnene til at Kielland blev nektet
dikter-gasje lysende i sin skarphet. Lie forstod at det var de
økonomisk og socialt tiibakeliggende lagene av venstre
som reiste sig til motstand mot en ny tid, det var selve
fremskrittet de fryktet; noe av deres hatefulle, usikre
angst rettet sig mot dampskibene, noe mot maskinene,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
