- Project Runeberg -  Veien frem. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas /
145

(1947) [MARC] [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

i yndefullt samspill, mens granatstumpene fløi omkring
dem. Den ene var sunket ned i knestående stilling, den
andre stod: arbeidet var videnskapelig fordelt,
eksplosjonen var deres.

Det som engang hadde vært landsbyen Quijorna lå
foran oss, i den kokende middagsheten. Kirketårnet
raget ennu op, gjennemhnllet på fire steder. Fire ganger
hadde fascistene bragt nye maskingeværer i stilling der
oppe, ledet av landsbypresten. Med revolveren hadde
han truet marokkanerne da de vilde gå tilbake. Det lå
seksti døde i kirken da regjeringstroppene tok den med
håndgranater. Ja, han også.

Likstanken var nesten uutholdelig inne i byen. Vi
måtte binde lommetørklærne om nesen og munnen.
Sanitetsfolk med gassmasker kastet pøser med kalk ned
i gravene. Rundt omkring i husene smalt skudd,
soldatene gjorde jakt på bikkjene og skjøt dem. Hvis de
ikke fikk hundegalskap her, når skulde de da få
det?

Fotografene hadde funnet et gulrødt nasjonalistflagg
og en sabel, de lekte nu tyrefektning, med stadig
skift-ning av rollene. De danset rundt på den glohete
torv-plassen som var bestrødd med madrasser, klæsplagg,
fiolette og røde messehagler og liket av en pissegul
hane. Det var ønskverdigst å være tyrefekter, bare et
skritt til siden, en nesten umerkelig svingning av
kroppen, og tyren jog forbi.

Inne fra et sammenskutt hus hørte jeg stemmer. I
det nesten sorte rommet skimtet jeg efterhånden åtte
—ti soldater som satt rundt et langbord. De gransket
Franco-pesetasene som de hadde funnet. En av dem
kom til å nevne noen navn, Pepe og Juan, kamerater
som var falt. En annen begynte å nynne en sørgemarsj,

lø — Veien frem.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:07:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnveienfrm/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free