- Project Runeberg -  Gode stunder. Betragtninger /
220

(1912) [MARC] Author: Jens Jonas Jansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

220

STAA FAST

Men han viste sig som en Mand.

Og hvad var det som staalsatte ham mod
Synden? Det var det, at han personlig var
bundet til Gud. Med sit Hjertes Kjærlighed.
Han var grebet af Gud saaledes at han
vilde holde sig bra og ren.

Det staar ikke udtrykkelig i den korte
Beretning; men vi kan nok være aldeles sikre
paa, at han i Fristelsens Stund skyndte sig
at bede en Bøn til Gud om Styrke og Be=
varelse. Det er det man maa gjøre, naar
Fristelsen kommer, eller naar man er nødt til
at være et Sted, hvor Fristelse let kan komme
til en eller anden Synd: man maa skynde sig
at bede i sit Hjerte i Stilhed en Bøn, et lidet
Suk til Gud.

Jeg kjender nogle, som paa den Maade
er blit befriet fra Fristelsens Magt, saaledes
at Fristelsen er blit rent borte. Endog i
meget farlig vanskelig Fristelse til sanselig
Synd. De kom saa langt, at de kunde si:
«Hvorledes skulde jeg gjøre noget saa stygt
som at synde mod min Gud?»

Saa langt kan du ogsaa komme. Vær

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:08:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/godestund/0234.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free