Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Landbruk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94
Norske næringsveier. Landbruk
Norske næringsveier.
Landbruk.
Det er meget som taler for at Norge har vært bebodd
i 5—6 000 år. De eldste nordmenn drev ikke åkerbruk,
og holdt ingen andre husdyr enn hunden. Som fattige
jegere og fiskere streifte de om i kysttraktene sør og
vest i landet. De kledde seg i skinn, og ernærte seg av
skjell, fisk og vilt. Da de omsider slo seg til ro, holdt
de seg fremdeles til kysten, og bodde tettest om Oslo
fjorden, på Jæren og ved Trondheimsfjorden. Allerede
mange hundre år før vår tidsregning tar til, var de blitt
jordbrukere, bønder, og landbruket er fremdeles hoved
næringsveien i Norge. Åkerbruk, skogdrift og feavl gir
underhold for 30 pst. av innbyggerne i landet, mens 28
pst. lever av industri og håndverk, 20 pst. av handel og
samferdsel og 7 pst. av fiskeri.
Fra gammel tid har husdyrslagene vært de samme
som nå — når vi ser bort fra foredling av rasene —, og
de eldste kornslag som ble dyrket, bygg og havre, er
fremdeles de sorter som vi dyrker mest. De høver best
i vårt strenge klima.
Feavl og jordbruk gikk i den gamle gjenge, slekt
etter slekt, i lange, lange tider uten påtakelige frem
skritt. Der faren slapp, tok sønnen fatt.
Det store oppsving for landbruket utover Europa
foregikk i hundreåret 1750—1850; det stod i nøye sam
menheng med de ideer om frihet og likhet som førte til
den franske revolusjon. Det reiste seg krav på opp
læring for bøndene, på bedre redskap og på nye kultur
planter. Den store framgang i denne perioden hang nøye
sammen med at vitenskapen tok til å interessere seg for
landbruket ; det oppstod på denne tid et nytt fag, land
brukskjemi.
«Det kgl. selskap for Norges vel» ble dannet i 1809,
og det tok kraftig fatt. I skolesaken var overlærer Jacob
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
