Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Heen Se TT ST SE TE GJER
16
stått snart i et år, den. De var noen høner, natur-
ligvis, som ikke organiserte sig; men de hadde å
gjøre med en gammel rev som Olaus Strande — en
fikk holde dem litt tilgode. Kvinner kan greie sig
med mindre enn menn, også.
De arbeidsledige syerskene var temmelig alene
om sorgen, da de måtte slutte. —
En kveld tre dager før jul satt Karen Anna Hustad
hjemme ved bordet under lampen og skrev op tall
på en papirlapp. — Hun var alene i stuen og hadde
låst døren ut. For en stund siden hadde noen røsket
i den — det var vel gamla på andre siden gangen,
antagelig; eller Eveline ovenpå, som sydde for folk.
Når moren var i hus, var her aldri fred for innstig
— ja, så sjelden var det å få en alene-stund herinne,
at stillheten som sang for øret.
Hun regnet på utgifter og inntekter — hun brukte
sette sig for med det, når arbeidsledigheten kom
over dem. Et trykk for brystet gav ikke fred, før hun
hadde allting på det klare. Like godt å få vite det
først som sist ... Det hun ennå skyldte for skatt, skrev
hun op; og for avbetaling på kåpen. Skatten hadde
vært rimelig iår, firti kroner; hun hadde moren,
som var blitt arbeidsufør — det blev til avdrag for
henne. Rakel var kommet op i ett hundre og fem-
ogtyve; de hadde tjent jevnere iår enn ifjor, så det
hadde ikke hjulpet Rakel det grand å klage — hun
hadde begge foreldrene i live også, faren hadde bra
med arbeid på bryggeriet.
++ + Aldri skulde hun vel gått bort og kjøpt sig
ny kåpe, hadde hun visst, de skulde komme til å slutte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
