Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19
Ja, det var ikke andre enn Gunhilde og Gyda som
hadde det flust. Gunhilde, som bodde bak melke-
butikken til mor sin. Og Gyda, som — — ja, hun
hadde fått følge med selveste junior nå, sa de; om
det var sant da. Men hun var troendes til det. For
— ja Gyda! Hun måtte smile — som konmi hele
jenten her inn i stuen med detsamme! Latteren
hennes og de kåte øinene; humøret og likesælheten!
Hun levde bare villig vekk, hun — gav sig og tok
sig igjen — gjorde ikke mer av det enn en annen,
som spiste og sov efter sin natur. «Angre? Nei, i
den byen har jeg ikke vært» sa Gyda. — Men da
fikk en være skapt tankeløs, også. Og komme av
folk, som aldri hadde vørt åssen de stelte sig. Drikker
til far, og mor som gikk på bygda og bad. Gyda var
undskyldt, hun som ...
Karen Anna reiste hodet og lyttet. Katten sprang
ned på gulvet. Det kom noen inn gangdøren. Det
var ikke morens tunge steg ... Da det banket, spurte
hun skarpt: «Hvem er det?»
En damerøst svarte. Det var fru Olsen, bok-
handlerens kone. Hun strøk sig over håret og åpnet
døren.
Fru Olsen var en liten, velfødd dame med stor
barm under skinnkåpen, korte ben, tykke legger.
Hun smilte svært. — Karen Anna knep ihop øinene.
«Er ikke Deres mor hjemme, frøken Hustad?» —
«Mor er på møte i bedehuset.» — «Det var leit — ja,
jeg mener ikke at det er leit, at Deres mor søker Guds
hus; men jeg vilde gjerne truffet henne personlig.»
— «Hun er hjemme i nitiden.» — «Det har jeg ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
