Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
95
mens hun arbeidet dér. På det nye hadde de ikke
hatt mer enn et eneste dødsfall. Nå likte de ikke å
få inn en som kunde smitte dem ned. Men den nye
piken bar sig som var hun sprekest av alle, drakk av
blikkbegret ved springen og bød det frem til neste-
mann, som om ingenting var ... Var hun ifølge med
én som tore kysse henne, tro?
Marit og vennen hennes stod sammen. Gyda
stod alene. Men ikke mange skrittene fra henne
pratet Julius med en herre. — Hun følte godt for
Julius, som våget stå ved Gyda på en slik kveld —
Og Gyda hadde kjole uten ermer — vinket hitover,
med sølvringer på armen ...
En efter en løste mennene sig ut av mengden,
strammet og gikk frem til premiebordet, når navnet
deres blev ropt op. De klemte frøken Ekholdt i
hånden — en kunde se, hun sommetider ømmet den
hvite hanskehånden sin. Men da Gudbrand Østli
kom frem, bukket han bare. Han var stiv og sint i
det lyse ansiktet, stakk tredjepremien sin i lommen
med et lite jeip. — Han var uten dame også. Og
det var vel heldigst for damen, det . . . Hun var
bedre faren med Bertel.
Mange av byens kondisjonerte hadde møtt op.
Det var første gang, hun var under tak med dem utenfor
kirken ... Og da musikken oppe på tribunen i enden
av salen spilte op, og dansen begynte, stod hun lenge
og så på, før Bertelsen fikk henne ut på gulvet. Varmen
- i lokalet steg, lukt av fettlær og folk blandet sig med
den søte duften av parfymer. Her blev danset på
mangeslags vis; det var trøstelig. Men det var noen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
