Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
132 Victor Hugo
de var veninder. Det hadde ikke lenger nogen grunn.
Fantine var blitt alene. Da barnefaren hadde reist fra
henne den slags brudd er ulægelige var hun helt
alene; ute av vane med å arbeide, med smak for mor*
skap. Samlivet med Tholomyés hadde fått henne til å
gi op sømarbeidet, hun hadde forsømt sine kunder og
de hadde forlatt henne. Ikke nogen utvei. Fantine kunde
knapt lese og slett ikke skrive; det eneste hun hadde lært
i barndommen var å skrive navnet sitt. På en skrive*
stue hadde hun fått skrevet et brev til Tholomyés, så
ett til, og endelig et tredje. Tholomyés hadde ikke svart
på nogen av dem. En dag hadde Fantine hørt nogen
sladrekjerringer si mens de så på den lille piken hennes:
«Er det nogen som bryr sig om den slags barn? Folk
trekker bare på skuldrene a’ den slags unger!» Da
tenkte hun på Tholomyés som trakk på skuldrene a’ bar*
net sitt og som ikke brydde sig om den uskyldige lille;
og hjertet blev koldt overfor denne mannen. Men hvad
skulde hun så gjøre? Hun hadde ikke nogen å gå til.
Hun hadde gjort et feiltrin, men av naturen var hun ren
og ærbar. Hun følte vagt at hun var like ved å falle
i stor nød og skeie ut i det som verre var. Det måtte
mot til; hun hadde det, og tok sig sammen. Hun fant
på å dra tilbake til fødebyen Montreuil*sur*Mer. Det
kunde kanskje hende at nogen kjente henne der og gav
henne arbeide. Javel, men da måtte hun skjule sitt feil–
trin. Og hun skimtet vagt at det kunde bli nødvendig
å skilles, en skilsmisse som vilde bli ennu mere smertelig
enn den første. Hjertet snørte sig sammen, men hun
tok sin avgjørelse, for Fantine hadde det bitre mot livet
stundom krever.
Hun hadde alt tappert gitt avkall på pynt; hun klædde
sig i lerret og gav silke, band og kniplinger til datteren;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
