- Project Runeberg -  De elendige / I /
221

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

221
De elendige
rene melodrama fordi jeg ikke tenkte på andre enn
mig seiv, bare på mig seiv; for å redde en tyv, en åpenbar
slyngel, fra en straff som kanskje kan være litt for streng,
men i grunnen rettferdig, skulde et helt distrikt ødeleg*
ges, en stakkars kvinne dø på sykehuset, og en stakkars
liten pike dø på gaten som en hund. Å, det vilde jo være
gyselig. Og dessuten skulde moren ikke få se barnet
sitt, og barnet skulde ikke lære moren å kjenne. Og alt
det på grunn av den gamle skurken av en epletyv, som
sikkert nok hadde fortjent å komme på galeiene av an*
dre grunner, om ikke for denne. Vakker samvittighets*
fullhet som vil frelse en skyldig og ofre de uskyldige; som
redder en gammel omstreifer som høit regnet bare har
nogen få år igjen å leve, og som ikke vil være stort mere
ulykkelig på slaveriet enn i fillehytten sin. Og for ham
ofres en hel befolkning, mødre, kvinner og barn. Denne
stakkars Ulle Cosette, som ikke har nogen annen enn mig
i hele verden, og som nu uten tvil er ganske blå av kulde
i det usle hullet hos d’’sse Thénardiers! Det er da også
nogen kjeltringer. Og jeg skulde svikte min plikt mot
alle disse stakkars menneskene. Og jeg skulde gå bort og
angi mig. Og jeg skulde gjøre slik en tåpelig dumhet?
La oss gå ut fra det verste. La oss tenke oss at det er
slett handlet av mig og at samvittigheten en dag vil laste
mig, så tar jeg mot disse lastordene som bare rammer
mig, for denne slette gjerningen som ikke skader annet
enn min sjel. tar ;rr.ot lastordene for andre, det er nettop
sann opof reise, sann dyd.»
Han reiste sig og tok igjen til å gå op og ned. Denne
gangen syntes han at han var tilfreds: «Ja,» tenkte han,
«nu har jeg det. Det er den riktige veien. Jeg har funnet
løsningen. En må til slutt holde sig til noget. Jeg har valgt.
Alt får gå sin gang. Jeg vakler ikke lenger, viker ikke.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0223.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free