- Project Runeberg -  De elendige / I /
292

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Yic t o r Hugo
292
frem nogen utydelige ord. Til slutt fikk hun sagt: «Vil
ikke herr borgermesteren ennu engang se denne stakkars
ulykkelige.» «Nei,» sa han. «De er efter mig. Jeg
kunde bli grepet der i værelset og det vilde uroe
henne.»
Ikke før hadde han talt ut, før det steg en sterk larm
op fra trappen. De hørte støien av skritt som kom opover
den og den gamle portnerkonen si med høi, gjennemtren*
gende stemme: «Gode herre, jeg sverger ved Gud at
det ikke har kommet et menneske her hele dagen og heller
ikke i aften, og jeg har ikke vært fra døren et øieblikk.»
En mann svarte: «Men det er da iallfall lys på dette
værelset.» De kjente igjen Javerts røst. Værelset var
slik at døren når den var apen ,skjulte kroken til høire.
Jean Valjean slukket lyset i lysestaken og stillet sig i
denne kroken. Søster Simplice falt på kne nær bordet.
Døren blev åpnet. Javert kem inn. En hørte flere menne*
sker hviske på gangen og portnerkonen som gjorde innven*
dinger. Nonnen så ikke op. Hun bad. Lyset stod på
kaminen og gav ikke meget lys. Javert fikk se søsteren
og stanset målløs.
Vi husker at selve grunnlaget hos Javert, hans element,
det rette miljø for ham, det var ærbødighet for all myn*
dighet. Han var helstøpt og tillot hverken innvendinger
eller innskrenkninger. For ham var selvsagt den geist*
lige myndighet den høieste av alle. Han var samvittig*
hetsfull, formell og korrekt på dette område som på alle
andre. For ham var en prest et vesen som ikke kan feile,
en nonne en skapning som aldri syndet. Da han fikk se
søsteren, var det første han tenkte på å gå sin vei.
Imidlertid hadde han også en annen plikt som holdt ham
tilbake. Hans næste tanke var å bli og våge et spørsmål.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0294.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free