- Project Runeberg -  De elendige / II /
88

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

88 Victor Hugo
kirkegårdene blev på den tiden hikket ved solefall og
efter myndighetenes vedtekter gjaldt dette også for Vaugi*
rardkirkegården. Både rytterporten og fotgjengerporten
var gitterporter og lå på hver sin side av en paviljong
bygget av arkitekt Peronne og brukt som bolig for kirke*
gårdsportneren. Gitterportene svinget übønnhørlig på
hengslene straks solen sank bak Invalidedomen. Hvis
nogen av graverne da var blitt sinket på kirkegården
kunde han bare slippe ut ved hjelp av graverkortet som
var utstedt av begravelsesbyrået. Det var blitt laget en
slags postkasse i en av vinduslemmene i portnerboligen.
Graveren kastet kortet sitt ned i kassen, portneren trakk
i snoren når han hørte det falle, og fotgjengerporten åpnet
sig. Hadde graveren ikke kortet sitt, navngav han sig,
og portneren som ofte hadde lagt sig til å sove, stod
op, så om han kjente graveren, og låste op porten med
en nøkkel; graveren slapp ut, men måtte betale femten
francs i bøter.
Denne kirkegården med dens undtagelsesregler kom på
tverke for plan og orden i byen. Den blev derfor ned*
lagt straks efter 1830 og blev avløst av Montparnasse*
kirkegården som blev kalt «Østre kirkegård» og som efter
Vaugirardkirkegården arvet den kafeen som bar et skilt
med et eple på og navnet «Eplet». Den ene siden vendte
ut mot bordene der folk satt og drakk, den andre mot
gravene.
Vaugirardkirkegården var den gangen det en kunde
kalle en «vissen» kirkegård. Den holdt på å komme av
bruk. Den var overgrodd av grønske og forlatt av blom*
ster. Byens gode borgere ønsket ikke å bli jordfestet på
Vaugirard; det virket så fattigslig. Pére Lachaise var
noget ganske annet. Å bli jordfestet på Pére Lachaise
det var som å ha mahogni møbler. Det var noget fint

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free