- Project Runeberg -  De elendige / II /
221

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 221
grusom trang til og at det er smertlig å få atester av autorite»
tene akurat som folk inte hadde fritt lov til å lide og dø av
sult mens dem venter på at nogen skal opdage vår nød. Sjeb*
nen er meget grusom mot noen og meget ødsel eller meget
beskyttende mot andre. Jeg venter deres nærver eller gave, hvis
di vil unne mig noe og jeg ber dem være forviset om mine ærbø*
digste følelser som jeg nærer for Dem i sannhet edle herre.
Deres meget ydmyge og meget lydige tjener
P. Fabantou, skuespiller.»
Da Marius hadde lest disse fire brevene var han ikke
stort klokere enn før. For det første opgav ikke nogen
av brevskriverne nogen adresse. Dernæst syntes brevene
å komme fra fire forskjellige personer, men det var det
underlige ved dem, at de alle fire var skrevet av med
samme håndskriften, på samme grove, gule papiret og
med samme tobakkslukten av dem alle sammen, og like
fulle av bokstaveringsfeil var de, litteraten Genflot var i
det stykket ikke bedre enn den spanske rittmesteren. Å
prøve å løse denne lille gåten var unyttig og ikke noget
tydet på at det var de to unge pikene han hadde møtt, som
eide brevene. Marius la brevene i konvoluttene, slengte
dem bort i en krok og la sig.
Bortimot klokken syv om morgenen, da han hadde stått
op og spist frokost og skulde sette sig til å arbeide, ban*
ket det sakte på døren. Da han ikke eide noget, brukte
han ikke å ta nøkkelen ut av låsen på utsiden av døren,
uten når han en sjelden gang hadde noget arbeide som
hastet. Og seiv når han gikk ut lot han ofte nøkkelen stå
i låsen. «Nogen kommer til å stjele fra Dem,» sa madam
Burgon. «Hvad?» svarte Marius. En gang var det virke*
lig blitt stjålet et par gamle støvler fra ham, til stor fryd
for madam Burgon.
Det banket en gang til, like sakte som første gangen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0225.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free