Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 19
har nogen ruller louisdorer liggende i en gammel skuff;
en sier til ham: Bestefar, slik er det. Og bestefaren
svarer: ja det er som det skal være. Ungdommen må
få rase og alderdommen kjase. Jeg har vært ung, du
blir gammel. Si det samme til din sønnesøn. Her har
du to hundre pistoler. Mor dig, for fanden. Utmerket!
Slik bør det gå! En gifter sig ikke, men det utelukker
jo ikke. Du forstår?»
Marius satt som forstenet ut av stand til å si et ord,
han bare rystet på hodet. Bestefaren såtte i å le, blunket
med de gamle øinene, klappet ham på kneet, stirret ham
stivt i øinene med en hemmelighetsfull og strålende mine,
og sa med en liten skuldertrekning:: «Tullbokk. Gjør
henne til din elskerinne.»
Marius bleknet. Han hadde ikke skjønt noget av det
bestefaren hadde sagt. Dette vrøvlet om Blometgaten,
kasernen, lansenérofficeren, hadde gått forbi ham som
tom lyd. Ikke noget av det kunde gjelde Cosette: hun
var en lilje. Den gamle mannen snakket over sig. Men
dette snakket sluttet med nogen ord som Marius hadde
skjønt og som rummet en dødelig krenkelse av Cosette.
De ordene «Gjør henne til din elskerinne» trengte som
et dolkestøt like inn i hjertet på den unge mannen.
Han reiste sig, tok op hatten som lå på gulvet, og gikk
med sikre, faste skritt bort til døren. Der vendte han
sig, bøide sig dypt for bestefaren, løftet hodet og sa:
«For fem år siden hånte De min far. Idag håner De
min hustru. Jeg har ikke mere å be Dem om. Farvel!»
Gillenormand satt forferdet, åpnet munnen, slo ut med
armene, prøvde å reise sig, men før han fikk sagt et ord,
var døren blitt lukket og Marius var borte. Oldingen
stod en stund urørlig, som lynslått, uten å kunne tale
eller trekke pusten; det var som om en hand klemte ham
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
