- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
211

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 2

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

211
navn langsommelig trukket ut av det gamle belje*
verket til lærerens ovenpaa.
Efterat de to syerskerne hadde gaatt, gled hun stilt
omkring og ryddet i rummene. Foran konsolspeilet
i det Hile prøveværelset stod hun litt og saa gran*
skende paa billedet av sig seiv. Hun kom til at
smile, for det faldt hende ind nogen historier som
bedstemor Siveking hadde fortalt hende, om folk som
hadde møtt sig selv i en dør eller en trap og var blit
saa forskrækket saa de døde av det Om det skulde
hænde hende at møte sin dobbeltgjænger, saa kom
hun vist til at ta det med ro. Formodentlig vilde
hun bøie hodet sit til hilsen i forbigaaende og tænke
bakefter hvem var nu det igjen, den damen kjen*
der jeg da sikkert, men nu kan jeg ikke komme paa
hvem hun er —.
Pent, men almindelig ansigt, almindelig høi, al*
mindelig slank og figuren likesom utslettet av det
store helforklædet med store lommer og løstsittende
belte. Et rigtig fikst forklæde forresten, graatt med
rosa striper og skraa belæg av stoffet det hørte
med til haandteringen at hun altid var net og fiks,
men ikke saa meget saa hun tiltrak sig opmerksom*
het. Hun hadde gaatt begravet i arbeidsforklær saa
længe nu, næsten helt siden hun blev voksen, saa
hun hadde næsten glemt at tænke paa hvordan hun
var skapt. Ja herregud, det var saa mange kvinder
som hadde det slik nufortiden. Men nogen av dem
ialfald, de fleste kanske, om kvelden, naar de la
bort forklædet, saa pyntet de sig og gjorde sig pene,
for at faa nogen anden som de skulde være sammen
med til at tro, de var saan som de selv indbildte sig
at de var. Det var det som hun aldrig hadde kun*
net. Altid hadde hun været nødt til at holde ut døg*
net rundt og være saan som andre mennesker gik ut
fra at hun var en som villig og gjerne tok sig av
dem paa alle mulige og umulige maater. Gudskelov,
nu var det omsider blit sandt og naturlig nu da

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0217.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free