- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
294

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 5

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

294
gjorde et litt forvirrende indtryk paa barna at hun
saan med en gang var begyndt at gaa ut noksaa
meget om kvelderne. De var ikke vant til slikt.
Hænge over dem tidlig og sent hadde hun aldrig
brukt; hun hadde ganske enkelt aldrig hatt tid til at
ligge efter dem og gjæte og kjæle og ta notis av alt
de sa og gjorde og spekulere over deres karakter
noget videre. Bra, men uf saa tørr og nøgtern hadde
hendes svigermor syntes at hun var, og sammenlignet
med Borghild Braatø for eksempel var hun vel ogsaa
en svært litet mor. Men guttene hadde
været vant til det altid at de visste hvor de kunde
finde hende, Paa systuen hele dagen var det no*
get da, saa fik de fatte sig i korthet, men hun var
der. Og kvelderne hendes hadde de helt til sin
raadighet; de lekte, Carl gjorde lekserne sine, de
spiste til aftens og gik iseng, men med alt det rendte
de fra og til, og ret som det var kom de til hende
og skulde ha hjelp med noget eller spørre om noget
eller avlevere en knap som var faldt ut av klærne
deres eller forevise et gnagsaar eller skrubbsaar som
de pludselig kom til at huske paa de hadde faatt.
Men nu var der en fremmed mand som kom
næsten hver dag i kveldstimerne deres for at hente
hende med sig ut eller bli her. Det var ikke saa
rart om det gjorde dem litt forvirrede og forsagte,
og deres væsen var ikke overvættes freidig og imøte*
kommende naar Tryggve var her.
Neida, hun var ingen født Braatø, og hun hadde
aldrig bildt sig ind at alle mennesker maatte finde
barna hendes saa deilige. Hovedsaken var da at
Tryggve tænkte og følte som hun gjorde i dette
stykke : har et menneske først begyndt at gjøre nogen
barn, saa faar det hænge i med det arbeidet til barna
er gjort færdige og er blit saapas vellykkede men*
nesker som en evner at faa ut av dem. Han visste
hvad han gjorde naar han vilde gifte sig med en
fraskilt kone som var alene om at forsørge og op*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0300.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free