- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
444

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 12

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

bedste av alt, for kjærligheten selv kommer til kort
«Aa ja.» Svigermoren sukket. «Du kan tro,
Lisken, pappa og jeg vi ønsker nok at vi kunde
faatt ham med os hjem. Saa han ogsaa fik hvile ved
siden av Lille=Merete og Jens’ far og mor. Der hvor
vi alle skal samles engang. Ikke langt fra Sølvi
heller lille Sølvi som han elsket saa usigelig du!»
«Guttene hans bor jo her da vet du —.» Hun
skammet sig for at si det. Men hun kunde ikke
tilby" dem at faa Frithjofs kiste med sig til Valler*
viken. Det var høilys dag nu, hun var nødt til at
tænke igjen paa hvordan hun skulde skaffe tilveie
alt som maa til. Alt hun hadde hat i bakhand
var brukt op; før hun var igjennem begravelsesom*
kostningene kom hun til at maatte laane litt av Carls
bankbok.
«Ja naturligvis,» sa Borghild Braatø resignert,
«Det kan jo være meget som taler for det. Frithjof
var jo en voksen mand, det er rimelig om han lig*
ger der hvor hans egen familie bor. Ja du anlæg*
ger vel sorg efter ham du og, Lisken nu da dere
var blit forsonet igjen tilslut.»
Ida Elisabeth nikket. Ja hun kunde jo godt det.
Hun maatte allikevel ha sig en ny hverdagskjole:
hun kunde likegodt ta en sort og hvit for eksempel.
Borghild Braatø fortsatte at tale og hele tiden
graat hun stille imens om alle saanne ting som
de nu fik at ordne med, og Ida Elisabeth svarte og
drøftet, hvordan det blev bedst at gjøre det. Og
hele tiden imens tænkte hun paa hvor underlig dø*
den hadde forandret Frithjof.
Guttene sat inde i stuen. Hun hadde telefonert
ned fra sanatoriet; de skulde ikke gaa paa skolen
da. Divanen stod uopredd endda, som da hun
sprang ut av sengen inat. Hun saa det og hun saa
samtidig barnas ansigter, da bedstemoren sanket dem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0450.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free