Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 166 —
Den synlige menighet — kvinnen i Åp. 12 — er altså
den samling av mennesker som bekjenner sig til Kristus, men
i dens midte er det skarer, som kjenner ham personlig og er
ham lik. Som ikke bare har de ytre anledninger og former,
men også den indre oplevelse.
Dr. Seiss uttaler bestemt, at denne kvinne har eksistert
til alle tider siden det gode kom inn i verden, men det har
også alltid vist sig at kun en del av dem som ut,jør «kvinnen»,
har det sanne liv og den levende kraft 1 sig. Bibelhistorien,
kirkehistorien og vår egen tids erfaring viser dette.
Den fødsel som her er tale om, sikter til det verk som
Gud 1 kraft av sitt eget ord har kunnet utrette, til tross for at
kvinnen som sådan ikke i hvert tilfelle representerer det indre
dype liv 1 Gud. Bortrykkelsen til himlen kan visstnok, som
før nevnt, ta sikte på Jesu himmelfart (omenn han ikke för til
himmels som barn — så formen er billedlig) og til deres him»
melfart som han tok med sig. (Sml. Matt. 27, 52—53).
Ja, mere! Seiss fører billedet helt frem til den 7. basun,
så det også omfatter de døde som da opstår og forvandles.
Bibelfortolkeren Matthew Henry betrakter billedet ve-
sentlig fra den historiske side, men sier så: «Til tross for de
mange angrep på kirken, så blev hun mor til guttebarnet. Noen
forstår hermed Kristus, andre Konstantin, men andre med større
rett, en ætt av sanne troende, sterke og enige, som ligner Kri-
stus, og er bestemt til under ham å styre nasjonene med jern»
stav, d.v.s., dømme verden med sin lære og liv nu, og som
meddommere med Kristus på den store dag». «Det blev tatt
vare både på moren og barnet. Moren flyktet på et sted i ør-
kenen som var beredt henne, barnet blev optatt til Gud og
hans trone. Den kristne religion har alltid fra sin barndom
av vært under Guds spesielle forsyns styrelse».
Man kan altså merke adskillige likhetspunkter i di fore
skjellige uttalelser. Av menigheten utgår der «en ætt av sanne
troende, sterke og enige, som ligner Kristus, og er bestemt un
der ham å styre nasjonene med jernstav». (Men det vil skje
i 1000-årsriket). Det er nettop denne ætt som ellers betegnes
som «gutten» eller «guttebarnet», eller som «førstegrøden». el-
ler som de 24 eldste og de fire livsvesener.
I Esaias 66,7 står: «Før hun (Jerusalem) var i barns
nød, før veene kom over henne, har hun bragt et guttebarn
til verden . . . . Sion har vært i barnsnød og med det.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
