- Project Runeberg -  Karen og Nils /
11

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

le

og bli. Det er så sikkert både for tid og evighet. Jeg skal nok få dig
til som jeg og Gud vil, jeg gutten min. Så kommer du da med søndags-
morgensol over bygden vår.

Karen la brevet sammen i trekant efter datidens skikk og skrev
utskrift med riktig store, mandige bokstaver for å bortlede mistanken
om kvinnfolksskrift. Onsdag sa hun til foreldrene, at hun måtte ned
på Børsøren til krambuen der og kjøpe nytt forklæ. Der var post-
åpneri for heile prestegjledet. I Skogn var intet poståpneri dengang.
Man måtte gå ned efter post dit. Ordet postbud kjentes ikke bedre
enn ægyptisk.

Veien var næsten halvannen mil fra Nordland og like lang fra
Eidsli.

Hun klæpte brevet ihop med fleire oblater og gikk.

Æg skold lever dette brevet for en mann. Han sa det kosta fir
skjelling.

Ja det er riktig, det er fir skjelling.

Ja er det mer, så kan no æg legg ut.

Neida, du høre det er fir skjelling. Skogningene er alltid så kloke
og rekner alder fel.

Ja men æg e kje tå di kloke æg, du.
Du må itj vårå det, enda du ser vakkert ut utapå.
Uta blank, inna krank, har de itj det ore i Børa au?
E du dom hel kope du djg, vejkje?
Man kan itj gjøra seg bære enn en ha fått gåvå te. Når kjem
brevet fram, skold æg spør.

Når de henter det. Æg hi itj ti te å gå nær 2 mil te Vassbygden
med breve, ska du si.

Ja så mye skjønne no e dom vejkje au.

Det æ mer enn ventændes, sa poståpneren. Hun reiste en mur av
påtatt dumhet for å forskanse sig mot all mistanke.

Nils kom ikke søndag, brevet var ikke hentet.

Karen sprang i et sprang til kirken og kom forblåst på lemmen
(galleriet). Der så hun Nils. Hun hørte lite av hvad provst Kaurin
sa den dag. Hun åt Nils med syn og følelse. Med smak og hørelse.
Det var de 4 av sansene. Da jeg gikk i skole, var der fem sanser.
Men den femte har jeg mistet nu.

På Kirkebakken gikk hun tappert bort til Nils og sa høgt og
ivrig:

Der ligg e bræv te dæg på poståpneriet. Per Lisbetsætren sa han
ha skrive te dæg for å få dæg til ånnakar te års. Men far sa at hves eg
træft deg, skold eg si, du mått itj låvå dæg, far vild hå dæg.

Æg ha itj skrivi til nån etter ånnakar, sa Per borti flokken.

Karen kvakk stygt. Men med ækte kvinnfolkeligheit sa hun:

Far har hørt det, men dæ æ vel bærre sladder da.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free