Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114
Pål lo godt igjen.
Vier børn alle imot Gud, sa Pål. Litl-Karen og Pål vilde nok
like, at me store lot arbe passe sæg sjøl, og at me gikk borti bakken
og bygde steinhus som dere og gikk i skogen og fand kongler ice
hesta og kjyr og saue. Vær viss på de vilde like det. Men vi liker
den husorden, me og vores fedre har gjort, og Gud liker også sin
husorden, og mebarna hans får leike som børn. Hans tanke er
større enn vår. Men arbe me, så føer han oss frå år til år, og da
ska me itj klågå, om me itj fæ 4 slags vær samtidig på Nordland.
Ja, me fæ prøv det, sa Nils og smilte. Me hi da nok med dæ
me hi.
Det er nok større forskjell på Guds og på vår innsikt, enn det
er på vår innsikt og Karens og Påls barneinnsikt. De få rmat og
klær hos dokk og studerer aldri på, kor de får det te. De æ så for-
nuftig bærre å tæ imot og vårrå gla i nykjolen og nytrøia. Me fæ
lær tå bonjane, Nils.
Det vart 14 børn på Nordland i dette ættledd, og alle voks op
og var friske, fikk frisk mat og frisk opdragelse under få, men berg-
faste leveregler — lydigheit, aldri lyge, aldri lye, være enige, og ar-
beide og lære eftersom evner og krefter voks. Amen. Ikke no gnag
hverken mot Gud eller mot hinannen på Nordland.
Marit døde 80 år gammel, døde stilt og i Guds fred, som hun
hadde levd. Men Pål vart 100, og enda var han sterk, gikk lange
turer og gjorde trehester til børnene, leikte også med dem, men vart
noe av et barn. 4-åringene og han kunde bli uklare om bagateller,
så Karen måtte mægle. Viljen hang i gammeln, og 4-åringen hadde
også vilje. Begge hadde rett. Du forstår, at bestefar har rett, han,
som er stor. Når du blir stor, får du au rett, sa moren, og så satte
den vesle til å vente på å bli stor. Ja da ja! Den vesle vilde rive
det 4de bein av trehesten. Og han kunde ha noe rett i, at en trehest
med 3 bein kunde gjøre samme nytte som en med 4. Hvad skulde
en trehest med så overflødig mange føtter?
Madam Noff vart 94. Hun døde i frimodig tru på sin Skaper
og Frelser. ;
Men jeg kommer til å savne dig, Karen, sa hun.
I himlen savner du intet, mor. Du får tusen ganger meire enn
du har drøimt om. Og der oppe er tusen år som en dag. Du synes
ikke du har vært der 1 time, før jeg og kommer.
Nils og Karen fikk kår og kårstuen. WUnge Pål fikk gården,
giftet sig, og der kom en ny børneflokk. Den eldre børneflokk vart
gift i bygden og fikk det godt. Undtagen Pål den 4de. Karen og
Nils hadde kalt Pål 2 ganger — for å være sikker på Pålsnavnet
på Nordland. Den annen Pål hadde mors tankekraft og lyst til å
vite. Før konfirmasjonen hadde han gjennempløgd heile Solems-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
