- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Fjerde Bind /
409

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

409

ken Judvaanerne paa een af Færøerne vilde glæde sig, hvis
der paa denne Oe levede en indfødt Færøer, der ved Skrifter
i forskjellige europæiske Sprog forbausede hele Europa, omfor-
mede Videnskaberne ved sine udødelige Fortjenester, men der-
imod aldrig skrev en Linie særøisk og tilsidst selv glemte at tale
det. Sig selv bliver Geniet ikke i dybeste Forstand betydnings-
fuldt, dets Omfang kan ikke bestemmes høiere end Skjebnens
i Forhold til Lykke, Ulykke, Hæder, Ære, Magt, udødelig Navn-
kundighed, hvilke alle ere timelige Bestemmelser. Enhver dybere
dialektisk Bestemmelse af Angest er udelukket. Den sidste vilde
være den, at blive anseet for skyldig, saaledes, at Angeften ikke
retter sig mod Skylden, men mod Skinnet af den, hvilket er
en Bestemmelse af Ære Denne Sjels-Tilstand egnede sig vel
for en digterisk Behandling. Sligt kan hænde ethvert Menneske,
men Geniet vilde strax gribe det saa dybt, at det ikke stred med
Menneskene, men med Tilværelsens dybeste Mysterier.

At nu en saadan genial Existents trods sin Glands og Her-
lighed og Betydning er Synd, hører der vel Mod til at for-
staae, og man forstaaer det neppe, førend man har lært at
mætte den ønskende Sjels Hungrighed. Imidlertid er det dog
saa. At en saadan Existents desuagtet til en vis Grad kan være
lykkelig, beviser Intet. Man kan jo opfatte sin Begavelse som
et Adspredelsesmiddel, og idet man realiserer den intet Øieblik
hæve sig over de Kategorier, i hvilke det Timelige ligger. Kun
gjennem en religieus Besindelse bliver Geniet og Talentet i
dybeste Forstand berettigede. Vil man tage et Genie som Tal-
leyrand, saa har der jo i ham ligget Muligheden af en langt
dybere Besindelse paa Livet. Den har han undgaaet. Han
har fulgt den Bestemmelse i ham, der vendte sig ud efter. Hans
beundrede Genie som Jntriguant har herligen beviist sig, hans
Spændkraft, hans Genies Mættelsesevne (for at bruge et Ud-
tryk som Chemikerne bruge om ædsende Syrer) er beundret,
men han tilhører Timeligheden. Hvis et saadant Genie havde
forsmaaet Timeligheden som umiddelbar, havde vendt sig mod
fig selv og mod det Guddommelige, hvilket religieust Genie

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/4/0421.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free