- Project Runeberg -  Kong Karls Testamente. Historisk Roman /
154

(1879) Author: Carl Georg Starbäck
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

154

De havde ikke gaaet langt, førend de ude paa Fjor-
den fik Oje paa et prægtigt Skib, som kom frem bag en
Klippe. Fra Masterne skinnede der Guld, og— Sejlene
straalede i Solen som det kosteligste Silke.

— Det er Svanen, Jvars Skib, raabte Prind-
fessen henrykt til sin Fader, der stod noget længere tilbage.

— Ja, det er mit Fartøj, gjentog Hr. Jvar, da
Kongen var kommen nærmere, og jeg indbyder Eder,
Kong Carl, xil at være min Gjæst paa-Svanen. Den
kommer fra ’Abo, og har min Broders Kok det mindste
Gran af Ære i Livet, tænker jeg nok, jeg tør byde
en Konge til Gjæst paa hans Anretning!

Kongen smilte fornøjet· ’

En Baad lagde ud fra Fartojet, og det guldbro-
derede Tæppe, som laa kastet over Hynderne, der be-
dækkede Bænkene i Agterstavnen, glindsede som en straa-
lende Blomst i Solskinnet.

For Kongedatteren var Alt som en Drøm, og da
hun saae ud over de smaa Bølger, som blinkede foran
hende, vexlende i Form og Glands og alligevel dannende
et eneste Hele, grebes hun paa en forunderlig Maade og
stod der ligesom fængslet af sin Lykke.

Havet, som nu laa saa roligt, men som dog kunde
gaa med skyhøje Bølger, lignede en Jomfru, hvis ung-
dommelige Overmod var forsvundet ved Solens varme
Kys. Dog hvor gjerne ofrede hun ikke sin Frihed for
denne glødende Kjærlighed, og hvad var vel Havfruens
Brudgom, som aldrig kom hende nærmere, men som gik
fin Bane paa Himmelen og kun saae ned paa sin Hjer-
tenskjcer, hvad var vel han mod hendes Brudgom, Hr.
Jvar Axelsson.

Nu forsvandt imidlertid pludselig Solen, og de smaa
Bølger begyndte at kruses. Det var en kvælende hed
Formiddag, og netop som Baaden nærmede sig Strand-
bredden, trak ct Tordenvejr op, og nogle Tordenskrald
hørtes i det Fjerne.

Hr. Jvars Blik fornuørkedes, og de store, tunge Regn-
draaber, som begyndte at falde, skulde ikke tjene til at
forjage hans Mismod. Kongen, som saae det, foreslog,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:10:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kongkarl/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free