- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
214

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kransen - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

214
maatte reise nordover før saken kom op, og hun maatte
sitte igjen, skilt fra ham. Han var over paa borgen paa
Akersnes nu; Munan Baardsøn sat der mens fehirden
var i Tunsberg, hvor kongen laa farlig syk. Men en
gang maatte da vel Erlend hjem og se til eiendommene
sine. At hun var ræd fordi han skulde hjem til Husaby
hvor frillen sat og biet paa ham, det vilde hun ikke
være ved for sig selv engang, og hellerikke at hun var
mindre ræd for at bli grepet i synden sammen med
Erlend end for at staa frem alene og si til Simon og til
sin far, hvad som laa hende paa hjertet.
Og saa ønsket hun næsten at der maatte komme en
straf over hende og det snart. For nu hadde hun ikke
andre tanker end Erlend; hun længtet efter ham om
dagen og drømte om ham om natten; anger kunde hun
ikke føle, men hun trøstet sig med at der kom nok en
dag da hun skulde bøte dyrt for alt de hadde stjaalet
sig til at ta. Og de korte kveldsstunderne hun kunde
være sammen med Erlend ute i almissekonernes fjøs,
gav hun sig hen i hans arme saa heftig som om hun
hadde betalt med sin sjæl for at faa være hans.
Men tiden gik, og det saa ut som Erlend skulde ha
slik lykke som han stolte paa. Kristin merket aldrig at
nogen i klosteret mistrodde hende. Ja Ingebjørg hadde
faat greie paa at hun møttes med Erlend, men Kristin
skjønte at den anden tænkte aldrig det var mere end
litt moro hun hadde for sig. At en bortlovet mø av god
ætt skulde vove at ville slite handelen som hendes
frænder hadde gjort, det faldt end ikke Ingebjørg ind,
saa Kristin. Og igjen jog skrækken gjennem hende et
øieblik — kanske var det ogsaa noget rent uhørt, hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free