- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
203

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

203
lene fløitet og slog i alle lunder omkring gaarden —
men spredt og smaat, for solen stod høit endda.
Hjemmefæet kom bjellende og bøljende ut av hagen
ovenfor gaardsledet.
«Saa faar Gaute min melk snart,» pjutret hun med
barnet og løftet det op. Gutten la som han pleiet det
tunge hodet sit ned paa morens skulder. Indimellem
trykket han sig tættere indtil — Kristin tok det for tegn
paa at han skjønte dog hendes kjæleord og smaaprat.
Hun gik nedover til husene. Utenfor stuedøren sprang
Naakkve og Bjørgulf og lokket paa katten som hadde
berget sig fra dem op paa taket. Saa tok guttene fat
igjen med den brukne dolken som de eiet sammen og
gravet videre paa nullet i forstuens jordgulv.
Dagrun kom ind i hallen med gjetemelk i en bøtte,
og husfruen lot Gaute drikke øse efter øse med den
varme drik. Gutten gryntet sint, naar tjenestekonen
snakket til ham, slog efter hende og gjemte sig ind
til morens barm, naar den anden vilde ta bort i ham.
«Endda tykkes mig da, han er frisknet til,» sa fjøs
konen.
Kristin løftet det lille ansigt i sin haand — det var
gulhvitt som talg, og øinene var trætte altid. Gaute
hadde stort tungt hode og tynde, kraftløse lemmer.
Han blev to aar otte dager efter Lavransmesse, men
endda kunde han ikke sætte ben under sig, hadde bare
fem tænder og kunde ikke mæle et ord.
Sira Eiliv sa, svek var det ikke; hverken messeser
ken eller alterbøkerne hadde hjulpet. Høit og lavt, hvor
presten for, spurte han raad for denne syken som var
kommet paa Gaute. Hun visste, han nævnte barnet i
alle sine bønner. Men til hende kunde han bare si, hun
maatte taalmodig bøie sig under Guds vilje. Og saa
skulde hun la ham drikke varm gjetemelk —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free