- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
319

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

319
maatte komme til Sil, hvis det var mulig for ham;
han vilde gjerne tale med begge maagerne sine om
hvordan alt skulde ordnes efter ham.
Erlend gik og skottet til sin hustru. Hun var barn-
tung nu, meget blek og smal i ansigtet — og hun saa
saa bedrøvet ut, hvert øieblik vilde taarerne frem.
Saa angret han sin færd mot hende i vinter — farens
sygdom kom hende ikke uventet, og hadde hun gaat
her med en slik lønlig sorg, saa fik han tilgi at hun
hadde været urimelig.
Alene kunde han gjøre denne færden til Sil temme
lig raskt, naar han gik paa ski over fjeldet. Skulde
han føre med sig hustruen, saa blev det en sen og
besværlig reise. Og da maatte han bie til over vaaben
tingene i fasten, stevne møte med sine lensmænd først;
der var ogsaa nogen stevner og ting som han seiv
maatte være over. Inden de kunde komme avsted,
vilde det være blit vovelig nær den tiden, hun ventet
sin forløsning — og Kristin som ikke taalte sjøen naar
hun var frisk engang. Men han nennet ikke at tænke
paa, hun skulde ikke faa se sin far før han døde. Om
kvelden, da de hadde lagt sig, spurte han sin kone om
hun turde vove reisen.
Han syntes han blev lønnet, da hun graat ut i hans
arme, taknemmelig og angerfuld over sin uvenlighet
mot ham i vinter. Erlend blev myk og øm som altid,
naar han hadde voldt en kvinde sorg og var nødt til
at se hende sørge den ut for sine øine. Saa bar han
taalelig vel Kristins paafund. Han hadde sagt straks,
børnene vilde han ikke ha med. Men moren talte om
at Naakkve var dog saa gammel nu, han kunde ha
gavn av at se sin morfars hedenfart. Erlend sa nei.
Saa syntes hun at Ivar og Skule var for smaa til at
være igjen i tjenestekonernes varetægt. Nei, sa faren.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0327.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free