- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
16

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

16
plukke bringebær véd nogen ris som han ikke kunde
slippe bort fra uten hun hjalp ham, hun bød hunden bh
og vogte ham. Saa drog hun kniven sin og gav sig
til at skjære kongslys, alt imens hun stadig saa bort
efter lillebarnet —. Lavrans holdt sig ved hendes side
og skar blomster, han og.
For de to smaa børnene sine var hun altid ængstehg
heroppe. Ellers frygtet hun ikke hint folket saa meget
nu mere. De var alt reist hjem fra mange av sætrerne,
men hun hadde tænkt at ligge oppe til over Mariamesse
den sidste. Det var nok svart om nætterne nu og stygt,
naar det blaaste — stygt, naar de maatte gaa ut sent.
Men her hadde været saant fint veir — og nede i byg
den var det tørt iaar og daarlig havn. Mændene maatte
da ligge over heroppe baade senhøstes og vintertiden
— og hendes far hadde sagt, han hadde aldrig merket
at der bodde nogen i sæteren deres om vinteren —.
Kristin stanset under en enslig gran midt i Hen, stod
med hænderne foldet om den tunge bør av blomster
stængler som hvilte over armen hendes. Herfrå saa en
nordover, et stykke op i Dovre. Kornet stod i rauk
mange steder ute paa bøerne —.
Gule og solsvidde var voldene der og. Men ngtig
grønt var her aldrig i dalen, syntes hun nu — ikke saa
grønt som i Trondheim —.
’ Ja — hun stundet tilbake til det hjemmet som de
hadde hat der — gaarden som laa saa høit og høvdings
lig frempaa aasens brede bringe, akrer og enger bre
dende sig vidt omkring og nedover mot løvskogen i
sveipet som skraanet ned til sjøen i dalbunden. Det
lange utsyn over lave skogsfjeld som rullet, bølge bak
bølge, sydover mot Dovrefjeld. Og tykengen saa fro
dig dyp om sommeren, rød av røde blomster under de
røde kveldshimler, haaen saa saftig grøn om høsten —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free