- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
159

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

159
det var godt for min frændekone fru Agnes at hun var
kongsdatter — ellers hadde hun vel faat gaa paa brvg
gerne og slore fisk, hvis ikke slik en frue som mor din
vilde fæstet hende til hjælp i fjøset, ut av gudfrygtig
m.skund. Mere end en gang har jeg tørket disse Haf
torssønnerne om snuten, naar de skulde stedes for sin
morfar og de kom springende i hallen saa snørret som
de var krøpet ned av morens fang - og blekket jeg
til dem av kjærlig frændesind, for at lære dem litt
folkeskik, saa skrek de som stukne griser. Jeg hører
det er sagt, der skal være blit folk av disse Sudrheims
byttingerne tilslut. Men venter du frændehjælp fra
den kanten, saa søker du bod i hundens rompe —»
Siden sa Kristin til Erlend:
«Naakkve er saa ung, kjære husbond min — tykkes
dig .kke det er uraadelig at snakke saa aapent om
slike saker med ham.»
«Og du er saa blidmælt, kjære hustru min,» sa Er
lend smilende, «saa jeg skjønner du vil sætte mig
irette. Da jeg var i Naakkves alder, f6r jeg nord til
Vargøy første gangen. — Hadde fru Ingebjørg været
mig huld og tro,* brøt han heftig ut, «da skulde jeg
sendt hende Naakkve og Gaute tilhaande - der i Dan
mark kunde der nu været vei fremover for to vaaben
djerve halser som ikke er frøsne —»
«Jeg tænkte ikke,» mælte Kristin bittert, «da jeg
fødte dig disse børnene, at vore sønner skulde søke
sit brød i fremmed land.»
«Du vet at det tænkte ikke jeg heller,» sa Erlend.
«Men mand spaar og Gud raar —»
Saa sa Kristin til sig seiv, det var ikke bare det at
hendes hjerte blev saaret, naar hun merket at Erlend
og sønnerne, nu de vokste til, bar sig som om deres

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0165.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free