- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
246

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

246
alt hun hadde set — vanskelig var de stillet, de bør
nene som hadde en stormand til far og var avlet i egte
skapsbrudd. Orm og Margret, Ulf Haldorssøn —. Hun
strøk og strøk over Simons haand.
«Det er nu da ikke visst heller, at du dør denne gan
gen, maag,» sa hun og smilte litt. Endda kunde der gaa
som en atterglans av møens søte og blide smil over det
magre, strenge koneansigt. Du søte unge Kristin —.
Simon fik ikke saa sterk feber denne kvelden, og han
kjendte mindre til smerter, sa han. Da Kristin skiftet
bindet paa armen, var den ikke saa optrutnet; holdet
var mykere, merkerne efter hendes fingre blev staaende
en stund, naar hun varsomt klemte paa den.
Kristin sendte tjenestefolket tilsengs. Jon Daalk, som
endelig vilde vaake over sin husbond, lot hun faa lægge
sig borte paa bænken. Kistebænken med det utskaarne
ryglæne fik hun flyttet frem foran sengen og sat der,
lænet ind i hjørnet. Simon døset og sov — engang han
vaagnet, saa han at hun hadde fundet sig en ten. Hun
sat saa rank, hadde stukket spiren med uldhodet ind
under venstre arm, fingrene tvinnet traaden, tenen sank
og sank ned ved siden av hendes lange, slanke fang —
saa viklet hun op traaden, tvinnet igjen, tenen sank —
han sovnet av at se paa det —.
Da han vaagnet igjen, frem paa morgensiden, sat hun
likeens og spandt. Lyset fra kjerten, som hun hadde
stillet slik at sengeomhænget skygget for ham, faldt
like paa hendes aasyn. Det var saa blekt og stille; den
fulde bløte mund var blit smal og fast lukket, hun sat
med nedslagne øine og spandt. Hun kunde ikke se at
han laa vaaken og stirret paa hende i skyggen av sen
getjeldet. Hun syntes saa ut-bedrøvet, at Simon

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0252.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free