- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
262

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

262
fornemme paa gaarden — ikke en hund som møtte og
varskudde.
Kristin sadlet av hesten sin og leiet den til vandtru
get. Hun hadde ikke lyst til at slippe den heroppe —
saa trak hun den til stalden. Solen lyste ind gjennem
et stort hui i taket — toryen hang i flaker ned mellem
aaserne. Og der var ikke spor av at hest hadde staat
her paa aldrig den tid. Kristin stelte om dyret og gav
sig ut i tunet igjen.
Hun saa ind i fjøset. Der var mørkt og øde — hun
kjendte paa lugten at det maatte ha staat øde længe.
Nogen vildtskind var spændt ut til tørk paa stuevæg
gen en sværm av blaa fluer surret op, da hun kom
borttil. Ved nordgavlen var der maaket op muld og torv
bredt paa, saa bordskuten var helt gjemt. Det hadde
han vel gjort for at lune —.
Hun ventet ikke andet end at stuen skulde være laast,
men døren gik op, da hun tok i klinken. Erlend hadde
ikke engang stængt huset sit.
En utaalelig stind luft møtte, da hun steg ind —
stram og ram lugt av skind og av stald. Det første
som brøt ind over hende, da hun stod i hans stue, var
blødende anger og medynk. Dette boet syntes hende
mest likt et hi —.
Aa ja, ja, ja, Simon — du hadde ret!
Liten var stuen, men den hadde været fin og forsig-
gjort. Ovnen hadde til og med en muret skorsten, saa
den ikke skulde ryke ut i rummet, slik som ovnene i
høienloftshuset hjemme. Men da hun vilde aapne spjel
det for at faa raadet litt bod paa den vonde luften, saa
hun at pipen var blit stængt med nogen hellestener.
Glasruten i vinduet ut til svaien var brutt og stoppet
igjen med kluter. Og trægulvet, som gik over hele
stuen, var saa skittent at en kunde neppe se tiljerne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0268.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free