- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
268

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

268
den gamle skjegrot paa underansigtet, hun saa at
hans uflidde håar var jerngraat — men farven som kom
og gik i hans kinder i hastige tak, slik som da de var
unge — han var saa ung og saa vakker, det var som
ingenting hadde kunnet faa bugt med ham —.
Han var usselt klædt — den blaa skjorten skitten og
fillet; over den bar han et lærcorset, skrammet og op
skrubbet og revet ut i snørehullerne, men det føiet sig
tæt og mykt efter kroppens yndefulde og sterke rørsler.
De stramme skindhoser var brutt paa det ene knæ og
sprukket op i sømmen bak paa den anden læggen. Og
saa hadde han likevel aldrig set ut som. ætlingen efter
høvdinger og tignarmænd mere end nu. Saa rolig vak
kert han førte sin høie slanke skikkelse med de brede,
litt lutende skuldre, de lange, fine lemmer — han stod
der og hvilte litt paa den ene foten, en haand holdt i
beltet om hans smekre midje, den anden med øksen
hang ned langs siden.
Han hadde kaldt hundene hen til sig, stod og saa
paa hende, blev rød og blek og sa ingenting. En god
stund taug de begge. Endelig mælte manden, litt usik
ker i røsten:
«Er du kommet hit du, Kristin?»
«Jeg vilde nu gjerne se, hvordan du hadde det,» svar
te hun.
«Ja det har du nu set.» Han kastet et blik utover
stuen. «Du ser jeg har det taalig bra her — vel var det
at du traf til at komme en dag, her er stedt og fint hos
mig —» han blev vår som en skygge av smil paa hen
des ansigt. «— Eller kanske du har stedt du,» sa han
og lo sagte.
Erlend stillet fra sig øksen og satte sig paa ytter
bænken, med ryggen lænet mot bordet. Med ett blev
han alvorlig:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0274.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free