- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
446

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

446
Jofrid mener det godt, hun har stor ærefrygt for eder
— endda saa skulde jeg vel sagt hende mere om det,
hvadslags kone I er og var alle dager —»
«Hvordan kommer du paa slike tanker, Gaute min?>
moren talte blidt og undrende. «Vel vet jeg seiv at jeg
er ikke ung mere, og gammelt folk skal være vanskelig
at gjøre tillags, men saa utgammel er jeg da likevel
ikke endda, at jeg ikke har vett endda til at skjønne
paa dig og konen din. Det vilde tykkes mig ilde, hvis
Jofrid gaar og tror det har været takløst stræv, alt hun
har gjort for at spare mig arbeide og omsut. Tænk da
ikke slik om mig, søn min, at jeg ikke skjønner paa
din hustrus dygd eller din trofaste, sønlige kjærlighet
— har jeg ikke vist det saa meget som dere med rime
lighet kunde vente, saa faar du bære over med mig
og mindes, gamle folk er slik —»
Gaute stirret paa moren, aapenmundet — «mor —.>
Saa brast han i graat, lænet sig ind til hesten sin og
stod og rystet av hulken.
Men Kristin holdt sig fast; hendes stemme røbet in
tet uten forundring og moderlig godhet.
«Gaute min, ung er du av alder, og det er slik at du
var kjætelammet mit alle dager, som far din brukte
si. Men likevel faar du da ikke ta dette slik, søn, nu
du er husbonden seiv hjemme og myndig mand. Skulde
jeg gaat til Romaborg eller Jorsal saa — men stor fare
kommer jeg neppe til at møte paa denne færden —
følge finder jeg nok, vet du, om ikke før, saa naar jeg
kommer til Toftar. Derfrå gaar nu pilegrimsfølger
hver morgen indover i denne tiden —»
«Mor, mor — forlat os det! Slik som vi tok al magt
og myndighet ut av hænderne paa eder, skjøv eder ind
i en krok —>
Kristin rystet paa hodet med et litet smil: «Jeg er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0452.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free